Analyse
Stilte seks krav til Netanyahu. Nå trekker han seg
Lokalt kan omfanget av protestene øke og det kan ventes mer internasjonalt press mot den israelske regjeringen.
Publisert
Sist oppdatert
Medlem av krigskabinettet, Benny Gantz, annonserte søndag kveld at partiet hans Hosen l’Israel (Israelsk Viljestyrke) trer ut av regjeringen.
Annonseringen var ventet alt lørdag, men på grunn av den vellykkede gisselaksjonen, ble avgangen forskjøvet med et døgn.
Annonse
Gantz varslet alt 18. mai at han ville gå av 8. juni, om statsminister Benjamin Netanyahu ikke fulgte opp seks punkter.
Punktene var: Frigjøring av gislene, utmatting av Hamas og demilitarisering av Gaza, opprette et alternativt styre i Gaza, få innbyggerne i nord hjem til 1. september og gjenoppbygge vestre Negev, fortsette normaliseringen med Saudi-Arabia og gjennomføre allmenn verneplikt for alle samfunnsgrupper.
Sidestilt etter ultimatum
I ukene som har gått siden den gang, har Netanyahu ikke vist noen tegn til å endre krus. Kritikken fra Gantz, og hans meningsfeller, går på at statsministeren setter egne personlige interesser før de nasjonale interessene.
Netanyahu er som kjent under press for en vedvarende rettssak mot ham, som stadig trekker ut i tid og som tilsynelatende ikke har noen ende.
Et annet medlem av krigskabinettet fra partiet til Gantz, tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot sa under en sikkerhetskonferanse tidligere i vår at: «Alt på krigens første dag besluttet Benny og jeg å tre inn i regjeringen. Vi blir sittende så lenge vi føler vi har innflytelse.»
Ifølge israelske politiske kommentarer har Gantz og Eisenkots innflytelse dalt etter at ultimatumet ble lagt fra. Da han varslet sin avgang i går, virket Benny Gantz mer oppgitt enn kampklar.
Satser på forsvarsministeren
Annonse
Han ba om at det må skrives ut nyvalg omgående og at det må opprettes en kommisjon som skal etterforske hendelsene 7. oktober i fjor. Videre snakket han om behovet for en «sann samlingsregjering». Samtidig oppfordret han forsvarsminister Yoav Gallant om å gjøre «det rette». Implisitt å utfordre Netanyahu.
Gitt gårsdagens reaksjoner fra sentrale medlemmer fra Netanyahus parti, Likud, ser det ennå ikke ut som det er noen sprekker i det største regjeringspartiet. Signalene utad, også fra folk som blir oppfattet som en mulig opposisjon innad i Likud var samlende og avmålte. Netanyahu har også parlamentarisk flertall med 64 av 120 mandater i det israelske parlamentet, Knesset.
For at det skal skrives ut nyvalg må minst fire medlemmer av Likud stemme mot sitt eget parti. Det er rett nok en fire-fem medlemmer av Likud som oppfattes som motstandere av Netanyahu, men så langt er det ingen av dem som åpent har begynt et opprør mot partilederen.
Den som kom nærmest, var forsvarsminister Gallant i mars 2023. Det var mens protestene ennå handlet om endringer i høyesteretts status. Den gang førte det til store protester rundt om i landet, og Gallant ble faset tilbake i jobben sin.
Ingen Brutus
Det virker som om det i Likud for tiden ikke er noen som våger å være den første som vender seg høylytt mot Netanyahu. En gammel regel fra britisk politikk sier at den første som går til angrep på lederen aldri blir den nye lederen. På mange måter virker det som om ingen i Likud vil ta det steget fordi de alle vil stå fram som den nye lederen.
Gjennom sine mange år som partileder har også Netanyahu sørget for å klippe plenen i eget parti. Om det er noen som har vokst seg for sterke har det enten blitt satt til siden, eller fått andre jobber. I går ble for eksempel Danny Danon, som har vært en salgs opposisjon i partiet utnevnt til FN-ambassadør for andre gang fra høsten av. Da vil han i overskuelig framtid være ute av syne og sinn.
Regjeringen er nå tilbake hvor den var i perioden før 7. oktober 2023. Det er en regjering bestående av nasjonalreligiøse som er lang til høyre med en religiøs tilnærming til konflikten. Det andre elementet er de ultraortodokse, hvis pakt med Likud de siste tiårene har ført til store overføringer til deres institusjoner, og Likud.
Annonse
Netanyahu med kontroll
Selv om enkelte tror at Netanyahu blir styrt av de andre fraksjonene, virker det som om han har kontroll og stort sett klarer å manøvrere seg videre som leder av Israel. I og med at sentrumspartiet til Gantz nå har gått ut, kan det komme en økning i antallet folk som deltar i demonstrasjonene hver lørdagskveld. De har siden krigen hatt søkelys på frigjøring av gislene i Gaza, som det nå, offisielt, er 120 igjen av.
At Gantz nå forlater regjeringen vil også i noen grad spille inn på amerikanernes forhold til Netanyahu. Det kan de neste dagene komme et økt press mot ham. Samtidig er USA på full vei inn i valgkampen og vil med det dreie den daglige saken over på det innenrikspolitiske. Det er også sjelden av utenrikspolitiske saker dominerer valgene i USA.
Seks uker
For Netanyahus del handler nå om å unngå noen avstemminger om nyvalg fram til at Knesset tar sommerferie 28. juli. Kommer han dit, sitter han trygt fram til slutten av oktober. Regjeringen kan ikke oppløses når parlamentet ikke er samlet.
Alt i kveld kommer det imidlertid en avstemming om en slags vernepliktslov. Den virker skreddersydd for å holde den nåværende koalisjonen sammen og for å unngå at høyesterett kommer med et dekret.
Det er det første skjæret i sjøen for Netanyahu. De neste ukene må han manøvrere seg forbi mange slike skjær. Gitt normalsituasjonen vil Netanyahu klare det, men om dagen er ingenting normalt i Israel og sett vekk fra at sola står opp vet ingen hvilke nyheter man våkner til, heller ikke Netanyahu.
