Stoler ikke på undersøkelser om hva palestinere mener
Professor tror ikke det er mulig å få ærlige svar på meningsmålinger under et totalitært regime.
Hver tredje måned gjennomfører PSR en undersøkelse på Gazastripen og Vestbredden for å kartlegge palestinernes holdninger til terroren 7. oktober, den pågående krigen, støtte til den palestinske ledelsen, forhold mellom palestinere og israelere, den politiske prosessen og fremtiden.
PSR står for Palestinian Center for Policy and Survey Research og organisasjonen omtaler seg selv som en selvstendig, frivillig institusjon og tenketank for politisk analyse og akademisk forskning.
Tallene viser blant annet at:
* Halvparten av respondentene på Gaza-stripen tror Hamas vil vinne krigen og foretrekker at Hamas skal vende tilbake og styre Gaza.
* 73 prosent støtter terrorangrepet til Hamas 7. oktober.
* Mer enn ni av ti tror at Hamas ikke gjennomførte grusomheter mot israelske sivile den 7. oktober.
– Resultatene fra undersøkelsen er ganske deprimerende totalt sett, sier Bjørn Erik Rasch, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han er ekspert på demokratiske styreformer og har fulgt utviklingen i Midtøsten. Professoren sier at han ikke har stor tillit til undersøkelsene til PSR, og da særlig ikke den delen som gjelder opinionen i Gaza.
– Tror ikke at en får ærlige svar
Han er usikker på hvor mye vekt en skal legge på resultatene (se faktaboks) og påpeker at det er snakk om små utvalg som ikke er tilfeldig valgt ut, blant annet på grunn av sikkerhetssituasjonen på Gaza.
– Gitt at det er snakk om et totalitært regime tror jeg heller ikke at en får ærlige svar, sier professoren.
– Skaper øyeblikksbilder
Dagen spør Rasch hva han tror man ønsker å oppnå med undersøkelsen hvis den ikke er representativ og svarene i tillegg gjør at befolkningen ikke nødvendigvis kommer godt ut med sine synspunkter.
– En forsøker å skape øyeblikksbilder av opinionen. Instituttet i Ramallah er seriøst og kompetent, men det er noe med å gjennomføre opinionsundersøkelser i diktaturer. Regimet på Gaza er ikke bare et diktatur, men også et totalitært diktatur. De har fortsatt med forfølgelse av all opposisjon også etter 7. oktober og har henrettet mennesker som kunne utfordret Hamas sin maktposisjon på Gaza.
Det som skjedde i Tyskland kan skje i Gaza
Professoren tror ikke det er mulig å få ærlige svar før Hamas er slått.
– Når det er sagt, så er det ingen tvil om at det er en konservativ islamistisk befolkning i Gaza og til dels på Vestbredden.
– Er det noen sjans for at det kan endre seg hvis Hamas blir slått?
– En har ikke mye å sammenligne med, svarer Rasch, men peker på at støtten til nazistene var omfattende i Tyskland mot slutten av 2. verdenskrig. Han trekker også frem at regimet i Japan hadde stor støtte i samme periode.
– I etterkant ble disse styrene fjernet og vi vet hvordan det har gått både i Tyskland og Japan. Vi skal ikke utelukke at noe tilsvarende kan skje etter Hamas i Gaza, men vi har også erfaringer fra Afghanistan og Irak som ikke gir grunn til stor optimisme.
Fjerne regime og avradikalisere befolkningen
– Hva må til for at det skal skje, slik du ser det?
– Det er to ting som nevnes blant de som forsker på dette: På kort sikt å fjerne regimet og på litt lenger sikt å bidra til avradikalisering. Det siste er vanskeligere enn det første.
Selv tror Rasch at det er en reell mulighet for at Hamas-regimet fjernes, og at det som er igjen av «militære kapabiliteter» ødelegges.
– Kanskje er det ikke så langt unna, men hva det innebærer og hva som kommer i stedet, er det ikke godt å si noe om. Ideologien vil fortsatt være der.
– Sterke understrømninger
– Hvis vi ikke kan stole på undersøkelser som PSR, hvordan kan vi da vite om hva som er status i dag på Vestbredden og i Gaza?
– Jeg tror ikke vi kan vite mye, men vi har sett protester mot Hamas på Gaza. Det må bety at det er ganske sterke understrømninger av motstand mot regimet til tross for krigen. Det skal mye til å protestere når man risikerer både det ene og det andre av represalier. Det er imidlertid veldig vanskelig å måle motstanden gjennom tradisjonelle meningsmålinger.