Stor giverglede blant aktive kristne

– Det står i Bibelen at vi skal gi tilbake til Gud, og det å gi gir oss mye glede sier Synnøve Gjøystdal Ngo.

Det er ikke et rolig øyeblikk i leiligheten utenfor Oslo. Lille Selma på 1 år er høyt og lavt til enhver tid, med pappa Toan Gjøystdal Ngo hakk i hæl. I hjørnet sitter storesøster Reina og ser på barne-tv.

Hver måned gir familien på fire ti prosent av inntektene sine i tiende. Pengene går fortiden til menigheten de går i, Jesus Church i Oslo.

– Det er viktig, og noe vi gjør som familie, sier Gjøystdal Ngo til Dagen.

Familien er som gudstjenesteaktive kristne flest. En kartlegging Dagen har gjennomført viser en stor giverglede i Kristen-Norge. 25 prosent av de 1600 som svarte oppgir at de gir 10–14 prosent eller mer til kristent arbeid, mens 30 prosent sier at de gir 5-9 prosent eller mer.

Mange flere gir

Karl Henrik Sivesind, forsker ved institutt for samfunnsforskning, sier tallene bekrefter det bildet de har.

– Noen organisasjoner har sterke givertradisjoner hvor det er mange som gir. Tros- og livssynsfeltet har alltid ligget på topp når det gjelder gjennomsnittsbeløpet per giver, sier Siversind.

Forskning fra Senter for samfunnsforskning viser at givergleden i befolkningen forøvrig også har økt kraftig. Andelen husholdninger som gir pengegaver til veldedige formål gikk opp fra 51 prosent i 1998 til 74 prosent i 2017.

– Folk flest har bedre råd. Det er også gode grunner til å registrere seg som fast giver når man kan få skattefradrag automatisk. Jeg tror dette går hånd i hånd med innsamlingsorganisasjonenes satsing på opplæring og kunnskap, sier han.

Ifølge Skatteetaten sine sider kan man få fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn.

Varsler større konkurranse

Sivesind sier tros- og livssynsfeltet har en robust giverskare, og det er en sektor der mange organisasjoner har en god, økonomisk utvikling. Det blir imidlertid også mindre frivillig arbeid og færre lokallag fordi det rekrutteres for få unge medlemmer.

Han tror det som kommer til å endre pengeinnsamlinger i årene som kommer trolig vil være bruken av internett og sosiale medier.

– Det har allerede begynt med vipps, spleis og Facebook. Trender på sosiale medier som bursdagsgaver til humanitære organisasjoner vil bli viktigere i årene som kommer, og vi er ikke sikre på hvordan det vil påvirke. Fra internasjonal forskning ser man at det skal mye til at befolkningen gir en større andel av sin disponible inntekt. Når pengegaver øker på ett felt, blir de gjerne flyttet fra et annet felt, så tros- og livssynsfeltet kan få større konkurranse med andre formål, sier han.

Støtter nytt bygg

Dagens tall viser at gudstjenesteaktive kristne gir mest til menigheten, misjon og bistand. Ekteparet Gjøystdal Ngo er blant dem. Deres menighet Jesus Church sparer til et nytt bygg, noe ekteparet ønsker å støtte.

– Jeg tenker det er supert, og det føles naturlig å gi til menigheten der vi går fast. Menigheten driver også med misjon, så noen av pengene vil også gå til det formålet, sier Synnøve.

Paret synes det gir mening at så mange gir til sin egen menighet.

– Det er der man er aktive, så det er kanskje en selvfølge. Der har man også mulighet til å gi i kollekten hver søndag, sier Synnøve.

Hun jobbet tidligere for Ungdom i Oppdrag og har levd av gaver og pengestøtte fra andre. Det har påvirket måten hun ser på tiende på.

– Man måtte ha tro på sitt eget arbeid, og at det var verdt at folk gav til det. Så syntes jeg det var fantastisk å være på møter med andre som heller ikke hadde fast lønn, men som gav enorme beløp i kollekt for å velsigne andre. Det å merke en sånn giverglede og stole på Guds forsørgelse har preget mitt bilde av det å gi, sier småbarnsmoren.

– Sterkt ønske om å bidra

Generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø, sier Dagens tall er positive.

– Men det er ikke overraskende. Generelt ser vi også gjennom andre undersøkelser at det et sterkt ønske om å bidra også i befolkningen forøvrig, sier han.

Digni er paraplyorganisasjon for kristne aktører som driver utvikling og bistand. NORME er fellesorgan for misjonsorganisasjoner og frikirker.

Digni og NORME har til sammen 44 medlemsorganisasjoner og deres statistikker viser at medlemmene brukte 656 millioner kroner i 2018 i sitt internasjonale arbeid. Over 500 millioner av disse var egne, innsamlede midler, sier Bø.

– Tallene i kartleggingen bekrefter våre egne tall: at det er en betydelig gaveøkonomi, og at det er høy grad av eierskap og ansvarsfølelse hos medlemmene, sier han.

– Skattefradrag er viktig

Han tror skattefradraget og fast givertjeneste er verdifull for organisasjonene.

– Jeg tror mange av giverne til disse organisasjonen gir langt mer enn skattefradraget, men det er et kjempeviktig grep for hele den frivillige sektoren at det har økt. Det gjør det mulig å sikre finansiering til økt engasjement og giverglede til frivillig arbeid, sier han.

– Tiende ikke avgjørende

I leiligheten utenfor Oslo er ekteparet Gjøystdal Ngo i gang med middagslagingen. De er faste givere og overfører ti prosent via avtalegiro hver måned.

– Før gav vi på Vipps, men nå er det faktura. Vi har diskutert det litt, dette om man er en glad giver hvis beløpet bare blir trukket fra konto, sier Toan, som må ta en pause midt i setningen for å løpe etter datteren Selma.

– På en annen side er det lettere med faktura, og da vet vi at det skjer. Vipps og kontanter er litt mer tilfeldig, sier han.

– Hva synes dere er den største utfordringen med å gi tiende?

– Vi har aldri diskutert om vi ikke skal gi en måned. Det er jeg veldig takknemlig for. For oss er det ikke de pengene som har noe å si. Er det en måned vi opplever at vi har brukt mye, så er det så mye annet vi sparer inn på i stedet for å sløse. Da er det heller mer smøring av matpakke eller slutt på innkjøp av brus. Tiende er ikke avgjørende for om vi klarer oss, sier Synnøve.

Forskjell på trossamfunn

Hvor mange prosent av lønnen gudstjenesteaktive gir varierer fra trossamfunn til trossamfunn, viser Dagens kartlegging. 47,4 av pinsevenner oppgir å gi mellom 10 og 14 prosent. Tilsvarende tall for medlemmer av Den norske kirke er 12 prosent.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, sier kristnes giverglede er på omtrent det nivået han så for seg.

– Når man ser på hvor de fleste frikirkene ligger i landskapet, må det ses i sammenheng at det er gjennom fast givertjeneste at menighetenes drift finansieres. Mange steder utgjør offentlige tilskudd mindre enn ti prosent av det totale budsjettet. I frikirkene forkynnes det også mer om fast givertjeneste fordi de er avhengig av det, sier Hermansen.

Han mener Den norske kirkes tall må ses i sammenheng med at de i større grad er statlig og kommunalt finansiert.

– De har ikke et like stort og systematisk fokus på det, sier han.

-----

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283.

Dette svarer Kristen-Norge om å gi

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

Dette svarer Kristen-Norge om klimaendringene