KARTLEGGING: Truls Olufsen-Mehus er sjokkert etter å ha gjennomgått en rekke lærebøker for norske 3. -og 4.-klassinger.

Stor kartlegging av kjønnsundervisningen i norske skolebøker: – Det er helt utrolig

I en naturfagsbok for tredjeklassinger blir elevene introdusert for barnet Mamo som er «hen» og «hverken gutt eller jente».

Publisert Sist oppdatert

Onsdag ble nettsiden skeivteori.no lansert. Der har en gruppe aktører med Kristent Ressurssenter i spissen gått sammen for å eksponere det de kaller «skeiv teori» i lærebøkene.

I flere måneder har gruppen gjennomgått mellom 20–30 lærebøker i den norske skolen for å kartlegge hva dagens skolebarn lærer om kjønn og kjønnsidentitet.

– Dette har til tider vært veldig tungt stoff å jobbe med. Noe av det jeg har lest har sjokkert meg veldig, og jeg tror ikke foreldre er klar over dette, sier prosjektleder i Kristent Ressurssenter, Truls Olufsen-Mehus, til Dagen.

Han mener at funnene viser at norske skolebarn ned i åtteårsalderen nå blir utsatt for radikal ideologisk påvirkning i grunnskolen.

«Verken jente eller gutt»

I første omgang har nettsiden valgt å publisere funn de har gjort i naturfags- og samfunnsfagbøker for norske 3. -og 4.-klassinger.

Blant lærebøkene som er kartlagt er naturfagsboken «Solaris» for 3. og 4. klasse fra Aschehoug forlag. I kapittel 1 «Mennesket» kan man lese en kort fortelling om «prinsesse Ivar og vennene på fest».

KJØNN: I naturfagsboken «Solaris» blir elevene spurt hvem de ønsker å være.

Der møter man barnet Mamo. Mamo omtales som «hen» og beskrives som «verken gutt eller jente».

– Oppfordres til å være hva de vil

– Det verste jeg fant var i «Lærerveiledningen» til Aschehoug for 3.–4. klasse. Der står det om kjønn at barna skal vite at «de kan være hva de vil og at det finnes mange alternativer». Det synes jeg er så drøyt, sier Olufsen-Mehus, som også er KrF-politiker i Finnmark.

Han reagerer spesielt på at barn ned i åtteårsalderen blir undervist i at man kan velge sitt eget kjønn.

HAN, HUN ELLER HEN: Barna skal lære å tenke over hvordan det er å føle seg som gutt eller jente, eller ingen av delene eller begge deler.

– I noen bøker presenteres det som en rettighet barn har, sier han.

Nettsiden publiserer også en rekke dokumenter som skal bekrefte at enkelte av lærebokforlagene har hatt opplæringsmøter med Fri – foreningen for kjønns -og seksualitetsmangfold om kjønnsidentitet.

Se svarene fra Aschehoug forlag lenger ned i saken.

Anbefaler YouTube-video om kjønn: – Helt utrolig

Olufsen-Mehus trekker også fram YouTube-videoen «Gender Explained» fra CBC Kids News som det i samme naturfagsbok blir anbefalt at skolebarna skal se.

I den animerte videoen ser man at en lege gratulerer et nybakt foreldrepar med en nyfødt jente og en nyfødt gutt. Da bryter en ung jente inn og forklarer at det legen sier ikke er helt sant.

«Kroppsdelene du ble født med dikterer ikke alltid hvilket kjønn du er», sier jenta, og understreker at det finnes en hel haug med alternativer.

Klikk her for å se videoen:

– Når jeg ikke trodde at det kunne bli verre, så blir det verre. Det er helt utrolig at dette er anbefalt stoff, sier Olufsen-Mehus, og fortsetter:

– Dette er langt utover det læreplanen sier at barna skal lære, sier han.

OPPRØRT: Truls Olufsen-Mehus mener norske skoleelever blir utsatt for en radikal ideologisk påvirkning i den norske grunnskolen.

– Forankret i læreplanen

Aschehoug har blitt presentert for kritikken fra Olufsen-Mehus. Forlaget ønsker ikke å svare konkret på spørsmålene fra Dagen, men har heller svart i en generell uttalelse.

I en e-post tilbakeviser Aschehoug påstanden om at de i læreboken Solaris går utover det som står i læreplanen.

– Alt Aschehoug lager er forankret i læreplanen, skriver leder for grunnskole Aschehoug, Thor Kristensen.

– Elevene trenger fagstoff

Forlaget peker på kompetansemålene i naturfag for 4. trinn hvor det står: «Mål for opplæringen er at elevene skal kunne samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.»

– For å kunne arbeide mot dette målet og tematikken rundt kjønnsidentitet, trenger elevene fagstoff som gjør det mulig å øve på en slik samtale, skriver Kristensen.

Kristensen avviser at Aschehoug har hatt opplæringsmøter med Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Vil legge til rette for samtale i klasserommet

Kristensen understreker at målet med Solaris er å skape samtale i klasserommet. Han mener fagstoffet i Solaris legger til rette for nettopp dette.

– Og i en trygg ramme, som jo et klasserom skal være, vil en kompetent og forberedt lærer kunne lede en god samtale som kan romme ulike perspektiver og meningsbrytning, skriver Kristensen.

Kjønnsidentitet versus biologisk kjønn

Videre tror han mye av diskusjonene dreier seg om forståelsen av begrepet kjønnsidentitet.

– Kjønnsidentitet er et annet begrep enn biologisk kjønn. Dette handler om en persons følelse av å tilhøre et bestemt kjønn, som kan være mannlig, kvinnelig, begge kjønn eller ingen kjønn. Det er en indre følelse av å være en bestemt kjønnskategori uavhengig av biologisk kjønn eller kjønnsuttrykk, skriver Thor Kristensen.

KJØNNSIDENTITET: Aschehoug peker på at læreplanen sier at barn på 4. trinn skal lære om kjønnsidentitet.

Han viser samtidig til en artikkel om begrepet kjønnsidentitet i Store norske leksikon som han mener vil være opplysende for de som måtte være uenig.

– Sirkelargumentasjon

Olufsen-Mehus påpeker i en tekstmelding til Dagen at det er kjønnsaktiviten Espen Esther Pirelli Benestad som står oppført som tidligere fagansvarlig for artikkelen om kjønnsidentitet som Aschehoug viser til.

– Det er sirkelargumentasjon. Skeive aktivister definerer «vitenskapen» og skeive aktivister viser til «vitenskap» de selv har laget, sier Olufsen-Mehus.

Han legger ved et skjermbilde fra Store norske leksikon som bekrefter at Pirelli Benestad har vært tidligere fagansvarlig for artikkelen.

«For de som føler seg utenfor»

Også flere av Cappelen Damms lærebøker har blitt gjennomgått på nettsiden, deriblant forlagets naturfagbok for 4. trinn.

I kapittelet «Hvem er jeg» er en av oppgavene at niåringene skal svare på spørsmålet «Hva er det som gjør at akkurat du føler deg som gutt, jente eller ingen av delene?»

– Vår vurdering har vært at det er viktig å snakke om kjønnsidentitet og ikke minst at noen føler seg utenfor den tradisjonelle kjønnsnormen med henne og han.

Det skriver forlagssjef for grunnskolen i Cappelen Damm Utdanning, Fride Bergem, i en e-post til Dagen.

Hun viser samtidig til at denne tematikken er et kompetansemål etter 2. trinn.

– Derfor vil lærere og elever også finne et kort avsnitt i læreverkene våre på 3. og 4. trinn om opplevelsen av kjønn og en refleksjonsoppgave knyttet til at noen kan føle seg som noe annet enn sitt biologiske kjønn.

Fokus på naturfag og samfunnsfagbøker

Fokuset på nettsiden fra Kristent Ressurssenter har ifølge Olufsen-Mehus så langt vært på naturfag og samfunnsfag. Men han sier at de også har funnet innslag av «skeiv teori» i fagene norsk, engelsk og KRLE.

– Tanken er at foreldre skal kunne gå inn på nettsiden og bruke søkemonitoren vår for å se hva skolebøkene som deres barn har på skolen lærer dem om kjønn, sier han, og understreker at nettsiden vil bli løpende oppdatert.

– Vi kommer også til å ha en Tips-funksjon som gjør at foreldre og lærere kan ta kontakt med oss med sine funn.

Ønsker å skape debatt

Olufsen-Mehus påpeker at nettsiden først og fremst er ment for å bevisstgjøre foreldre.

– Vi vil spre kunnskap om hva som faktisk står i lærebøkene og lærerveiledningene. Vi gjør det synlig, og så håper vi at andre folk, foreldre og lærere tar dette videre.

Han håper også at funnene på nettsiden kan bidra til å sette i gang en offentlig debatt om skeiv teori.

– Det har vi ikke hatt enda, dette har bare skjedd. Samfunnet vårt trenger en ordentlig samtale om hva kjønnsidentitet er og hvordan vi ønsker at dette skal formidles til våre barn, sier Truls Olufsen-Mehus.

Powered by Labrador CMS