Stor sjanse for at Bjørgvin får sin første kvinnelige biskop

I dag, fredag 6. januar, blir det offentliggjort hvilke av de seks kandidatene som blir med videre. Kirkerådet vil da ha tre personer å velge mellom, og den nye biskopen vil deretter bli tilsatt i februar.

Prosessen med å finne ny biskop i Bjørgvin har gått inn i en mer intens fase. En liste på rundt 100 navn er nå kortet ned til seks mulige kandidater. Bispedømmerådet nominerte første fem personar, men Kjersti Gautestad Norheim ble etternominert som følge av et lokalt initiativ.

Inkludert Norheim er det derfor dobbelt så mange kvinner som er nominert som menn.

Hamar-valget spiller inn

I de 485 årene det lutherske bispedømmet har bestått har alle biskopene vært menn, men nå trekkes flere faktorer fram som tyder på at turen kan være kommet til en kvinne.

– At det nå ble en mann som etterfølger Solveig Fiske i Hamar bispedømme tror jeg øker sjansen for at det blir en kvinne i Bjørgvin. Både fordi mange ønsker det, men også fordi det er sådd tvil om kvinnelige presters situasjon i bispedømmet, mener Bård Mæland, rektor ved VID.

Han var selv en av de 96 som var foreslått som Halvor Nordhaugs etterfølger, men valgte å takke nei til å være med videre i prosessen.

Ifølge opplysninger innhentet av Dagen har også kilder tett på nominasjonsprosessen trukket fram bispevalget i Hamar. Dersom det ble en ny kvinnelig biskop i Hamar ville det nemlig vært vanskelig å ansette en kvinne også i Bjørgvin.

Med sju kvinnelige og fem mannlige biskoper har du 60/40-prosent fordeling, noe som regnes for grei kjønnsbalanse.

Den formelle situasjonen er med andre ord at bispedømmerådet står fritt til å se bort fra kjønnsdimensjonen, siden kjønnsbalansen vil være ivaretatt uansett om det blir en kvinne eller en mann.

– Stor sjanse for at det blir en kvinne

Også professor ved MF, Harald Hegstad, sto på den første listen over mulige etterfølgere av Norhaug. Han mener at Bjørgvin-valget er relativt åpent.

– Jeg vil ikke spekulere i om det ligger an til å bli en kvinnelig biskop. Jeg tror at Kirkerådet nå vil velge den best kvalifiserte uavhengig av kjønn, sier han.

Professor emeritus Egil Morland har sittet i Kirkerådets arbeidsutvalg og kjenner prosessene godt. Han har vært med på å intervjue en rekke bispekandidater og selv vært foreslått som biskop i alle fall ved to anledninger.

– Hvor høy vil du si at sjansen er for at Bjørgvin får sin første kvinnelige biskop i historien?

– Den er veldig stor. Nå har vi jo både kvinnelige prester og proster, så en kvinnelig biskop vil ikke være noen overraskelse, sier han.

– Et spenningsmoment er knyttet til etternominasjonen. Jeg tror at Kjersti Gautestad Norheim vil få mye oppmerksomhet og samle godt med stemmer, sier professoren.

Sogneprest på Tysnes, Marit Isaksen Espedalen, håper at det blir en kvinnelig biskop.

– Jeg synes at det hadde vært fint. Jeg ser ikke bort fra det blir slik, men sjansen er vel egentlig 50/50, sier hun og peker både på valget i Hamar og kjønnsbalansen i bispekollegiet.

– Viktigere med tro på Jesus

Tom Sverre Tomren, vikarprest i Bjørgvin og prestelærer ved VID (tidligere Misjonshøyskolen) er på sin side ikke overbevist om at turen er kommet til en kvinne.

– Siden min siste bok kan kalles en feministisk bok skulle man kanskje tenkt at jeg ville argumentere for en kvinnelig biskop i Bjørgvin, men for meg er ikke det opplagt, sier han.

Så lenge kjønnsbalansen i bispekollegiet er ivaretatt er det langt viktigere at biskopen «tror på Jesus og vil at kirken skal vokse».

– Ser du på dåpstall, antall konfirmasjoner og andre parametre‚ så ser du at bispedømmet ikke har hatt noe vekst de siste 15 årene. Vi trenger nå en biskop som kan få folk med seg. Gjerne en som kan vise til at vedkommende kan skape vekst i en organisasjon, sier han.

Frustrert over Oslo-fokus

En annen ting Tomren trekker fram er antallet nominerte kandidater som ikke har særlig tilknytning til Bjørgvin.

«Med unntak av Waaler kan dette like godt være en liste for Oslo Bispedømme. Er det en ting Bergen og Bjørgvin ikke trenger så er det en biskop fra Oslo miljøet.»

Det skrev Tomren på Facebook kort etter at listen var offentliggjort.

– Jeg vurderer det slik at fire av fem på listen ikke har virket i bispedømmet. Det er ikke holdbart. Vi vet nå mye mer om maktstrukturer enn før. Også i kirken er det slik at et sentralt oslomiljø sitter på definisjonsmakten.

Han sier han er overrasket over at bispedømmerådet ikke har sett det perspektivet og bare nominert én mann med særlig kjennskap til Bjørgvin, nemlig Gudmund Waaler.

– Jeg ønsker meg en biskop som kommer fra vår kultur. Som verdsetter nynorsk, som kjenner bedehuskulturen og hvordan folkekirken her vest fungerer. For å få hele bispedømmet til å dra i samme retning er det en forutsetning å få med seg grasroten. Dette er nesten umulig når du har levd store deler av livet i Oslogryten, sier han.

Uenig i at lista er for «Oslo-tung»

Egil Morland er ikke enig med Tomren i at nominasjonslista er «Oslo-tung».

– Nei, det skjønner jeg ikke. Jepsen er for eksempel domprost i Nidaros og kommer fra Hallingdal. Det er ganske langt fra Oslo-gryta. Jeg synes nominasjonskomiteen har truffet ganske bra, sier han og får støtte fra Bård Mæland.

– Det kan like gjerne oppfattes som en styrke at man har klart å rekruttere såpass mange uten lang fartstid i bispedømmet. Generelt kan man si for organisasjoner at det like ofte vurderes som en fordel å få inn toppledere som kommer utenfra.

– I tillegg har nok noen av kandidatene mer tilknytning til bispedømmet enn man først tenker. Og det er jo heller ikke slik at dersom man har byerfaring fra Bjørgvin, så forstår man forholdene i Sogn eller Hardanger like godt, sier Mæland.

Avslag på innsyn

Dagen har vært i kontakt med bispedømmerådsleder Vemund Øiestad. Han ønsker ikke å gå i detalj på hvilke kriterier som er lagt til grunn for utvelgelsen av de fem kandidatene.

– Det jeg kan si er at vi har lagt intervjuene og referansene til grunn. Vi har gjort jobben vår og gitt et råd, sier han.

Dagen har også søkt om innsyn i de ti kandidatene bispedømmerådet valgte ut fra, men har fått avslag.