Stor uenighet på rettens siste dag: – Religiøs praksis kan ikke gå foran grunnleggende normer i samfunnet

En dør åpnes. Forsamlingen reiser seg.

Inn kommer dommer, Ole Kristen Øverberg.

– God morgen, sier han.

Siste dag av den to ukers-lange rettssaken mellom Jehovas vitner og staten i gang.

Vebjørn Selbekk: Derfor har Jehovas vitner en god sak

Stor uenighet

Fredag formiddag fortsatte regjeringsadvokaten, Liv Inger Gjone Gabrielsen, sin prosedyre. Hun representerer staten ved Barne- og familiedepartementet.

Etter at begge parter har fremsatt sine syn, fremstår en ting ganske klart: partene står langt fra hverandre.

Mener det er opp til den enkelte

De siste to ukene har Jehovas vitners eksklusjonspraksis blitt satt under lupen.

Partenes prosedyrer har avslørt to svært ulike forståelser av virkeligheten.

På onsdag forsøkte prosessfullmektig for Jehovas vitner, advokat Anders Ryssdal, å forklare at det ikke finnes noen fast, sementert praksis for hvordan ekskluderte medlemmer skal behandles i Jehovas vitner.

Gjentatte ganger har Jehovas vitner understreket at hvilken grad man ønsker kontakt med utmeldte og ekskluderte, er et selvstendig valg, opp til hver enkelt familie og medlem.

Staten mener det er en klar praksis

Staten på sin side mener dette ikke er tilfellet.

Om det foreligger en formell praksis, er ikke avgjørende. At det rent faktisk er en praksis, er tilstrekkelig, mener regjeringsadvokaten.

De mener det er klart bevist at det foreligger en fast praksis. De viser til en rekke av Jehovas vitners egne publikasjoner og skrifter som forklarer at et godt vitne ikke kan ha kontakt med ekskluderte.

– Utgangspunktet er at ingen i Jehovas vitner har kontakt med ekskluderte og de oppfordres til å holde seg unna dem, sa Gabrielsen i retten.

Dette mener hun har kommet tydelig fram også i vitneførselen.

Slik ble de ekskludert fra Jehovas Vitner

Hindrer fri utmelding

At det foreligger en eksklusjonspraksis, er alene ikke nok til at et trossamfunn kan miste statsstøtten og registreringen. Det må godtgjøres at eksklusjonspraksisen medfører noen bestemte virkninger.

Retten til å fritt kunne melde seg ut av et trossamfunn, er en menneskerett.

For at denne retten skal være reell, må det være mulig å melde seg ut av et trossamfunn vilkårsløst og uten hindringer.

Dette mener staten ikke er tilfellet i Jehovas vitner og påstår på sin side at eksklusjonspraksisen hindrer fri utmelding.

– Det foreligger en praksis hvor det er store konsekvenser for å gå ut av trossamfunnet, og for barn vil den belastningen være særlig stor, sa statens advokat.

– Det er helt klart at dette (konsekvensene av å bli ekskludert jour. anm.) er noe de som vil melde seg ut frykter. Det er ikke en grunnløs frykt. Det er noe som skjer, sa hun også.

Flere av statens vitner har forklart seg om de belastende effektene denne praksisen har hatt for dem. Det innebærer ofte at man fullstendig mister kontakt med familie og venner og blir sosialt isolert.

Det har også blitt vitnet om at frykten for hva som vil skje når de melder seg ut, har holdt dem igjen i trossamfunnet.

Under statens prosedyre viste prosessfullmektig Gabrielsen til denne artikkelenfra Dagen, om hvordan frykten for å miste kontakt med familien fører til dobbeltliv i Jehovas vitner.

Lever dobbeltliv i Jehovas vitner – våger ikke å melde seg ut i frykt for å miste kontakten med familien

Negativ sosial kontroll

Et annet punkt der det har rådet stor uenighet i rettssalen, er om eksklusjonspraksisen innebærer en form for negativ sosial kontroll.

Advokat Ryssdal argumenterte onsdag for at begrepet negativ sosial kontroll ikke er et vilkår etter trossamfunnsloven som kan føre til nekting av tilskudd.

Han mente også at begrepet er alt for vagt, til å brukes av retten.

Mener Jehovas vitner gjøres til skyteskive av staten: – I dag er det oss. Neste gang noen andre

Regjeringsadvokaten mener det ikke er tilfellet. Hun viste til en forarbeid til loven, hvor begrepet er nevnt.

Det viser at lovgiver har hatt negativ sosial kontroll i tankene. Samtidig viste hun til at det er en økende bevissthet rundt begrepet i samfunnet.

En belastning

Fredag viste advokat Gabrielsen til at negativ sosial kontroll må forstås som «press, oppsyn, tvang eller trusler som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om egen fremtid».

Vissheten om hva som venter på den andre siden for et døpt barn som vil forlate Jehovas vitner, er i seg selv en belastning. Det utgjør et press for den enkelte til å bli værende i trossamfunnet, argumenterte Gabrielsen.

Det kan også utgjøre en uuttalt trussel, forklarte hun, da medlemmer ofte er klare over konsekvensene av å bryte med trossamfunnet.

Psykisk vold

Staten mener også at trossamfunnet begår psykisk vold mot barn.

Staten mener eksklusjon fører til sterk sosial isolering.

Et vitne forklarte at hun ble sendt på rommet, hver gang familien fikk besøk og fikk ikke ta del i familiens sosiale liv.

Andre vitner forklarte seg om angst og skam og andre psykiske lidelser i forbindelse med eksklusjon. En person måtte droppe fag på videregående skole, fordi påkjennelsen ble så stor.

Mye staten ikke legger seg opp i

Regjeringsadvokaten påpekte at det er mange sider av et trossamfunns praksis staten ikke legger seg opp i.

De legger seg ikke opp i teologien.

Og de legger seg heller ikke opp i om Jehovas vitner sanksjonerer brudd på moralnormer med eksklusjon.

Det staten derimot legger seg opp i, er at personer som frivillig melder seg ut av trossamfunnet skal behandles som ekskluderte.

– Sakens kjerne er at en religiøst motivert praksis, ikke kan gå foran grunnleggende normer i samfunnet, sa regjeringsadvokaten.

– Det er ikke slik at religionsfriheten beskytter enhver religiøs praksis, la hun til.

Nå skal dommeren vurdere saken.