Store forskjeller i nordiske drikkevaner
Nordmenn er mest restriktive til alkohol rundt barn, men minst negative til det å være fyllesyk.
Dette er noe av det som kommer fram i en ny nordisk undersøkelse, gjennomført av svenske IQ-initiativet. Kartleggingen viser både likheter og store forskjeller blant innbyggerne i de nordiske landene i holdninger til alkoholbruk.
Restriktive med barn
Ifølge undersøkelsen er Norge og Sverige landene hvor det er minst akseptert å bli full når barn er til stede. Ni av ti mener dette er galt, og på dette området er svenskene også på samme linje som nordmenn.
Men i Danmark er derimot barns tilstedeværelse når voksne drikker alkohol mer akseptert. Kun sju av ti dansker mener at dette er feil.
Rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors påpeker i en pressmelding at det er mange måter å lese svarene på, og at dette er viktig å ha med seg i konteksten når tallene leses.
– For eksempel så er aldergrensen i Danmark for å kjøpe alkohol 16 år, mens den er 18 år i de andre nordiske landene. Denne aldersforskjellen har nok mye å si for hvordan respondentene svarer, sier Bache-Hansen.
– Gjør barn utrygge
Alkovettorganisasjonen Av-og-til har også fått med seg tallene som viser at nordmenn har et restriktivt forhold til det å drikke alkohol sammen med barn,
I en kommentar på organisasjonens nettside sier generalsekretær Ragnhild Kaski at dette viser at nordmenn har godt kjennskap til skadevirkninger av alkohol, spesielt når det kommer til effekten på barna sine. Hun beskriver derfor funnene som gledelige.
– Barn kan bli utrygge lenge før vi voksne tror når vi drikker alkohol. Ingen barn ønsker seg fulle foreldre, og heldigvis er dette noe de aller fleste voksne vet, sier Kaski.
Aksept for fyllesyke
Om flertallet av det norske folk mener det er galt å drikke sammen med barn, skiller Norge seg ut ved at nordmenn er minst negative til det å bli fyllesyk.
Over halvparten av svenskene mener det er feil å drikke så mye at man blir dårlig dagen derpå. Bare fire av ti nordmenn synes det samme.
– Det at nordmenn aksepterer «fyllesyken» mer enn sine nordiske naboer, signaliserer at vi kanskje synes det er mer greit å drikke for mye. Dette kan handle om investeringsverdien vi mener vi oppnår på fest og være sosiale med alkohol, påpeker rådgiveren i Blå Kors.
Alkohol og pandemi
Et annet funn i undersøkelsen hvor nordmenn skiller seg ut er holdningene som har endret seg til bruk av alkohol under pandemien. Kartleggingen forteller at det norske folk har blitt mer liberale til bruk av alkohol på hverdager.
Her svarer så mange som en av tre at det har blitt mer akseptert å drikke alkohol på en hverdag under pandemien. I Danmark, Sverige og Finland er holdningene til dette spørsmålet ganske annerledes. En av ti i disse landene gir uttrykk for samme holdning.
Blå Kors peker på at en bør sammenligne restriksjonene de ulike landene har hatt med nedstenging av restauranter og barer i perioder av pandemien.
Norge var eksempelvis det eneste nordiske landet som gjennomførte skjenkestopp, og i tillegg praktiserte de strengeste skjenkereglene i hele Norden. Det antydes at det kan ha en stor betydning for hvorfor Norge skiller seg ut i besvarelsene her.