Store jukse-forskjeller mellom de kristne høyskolene

Student-juks er i vinden.

Nylig avslørte gravejournalister i Akersgata at to statsråder hadde plagiert i mastergradene sine.

Høyesterett skal snart svare på om såkalt «selvplagiat» er grunn til utestengelse.

Tidligere denne uken meldte nettavisen Khrono at over 500 studenter ved de statlige institusjonene ble tatt for fusk i fjor.

Kartleggingen avslørte store forskjeller i hvordan universitetene slår ned på juks.

Nå kan Dagen melde at det også er tilfellet for de private høyskolene.

Plagiatsaker med ulike konsekvenser

Dagen har hentet inn tall fra de kristne og verdibaserte høyskolene, i tillegg til Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Vi har spurt dem hvor mange plagiatsaker som endte med utestengelse i fjor. Slik fordeler sakene seg:

• Høyskolen for ledelse og teologi hadde 19 plagiatsaker som førte til stryk på eksamen og en formell advarsel. De utviste også seks studenter for å ha levert inn en oppgave noen andre hadde skrevet.

• VID vitenskapelige høgskole hadde 19 plagiatsaker. De utestengte 16 studenter.

• Det teologiske fakultet har én plagiatsak fra i fjor som fremdeles er under behandling.

• MF vitenskapelig høyskole, Ansgar høyskole og Fjellhaug Internasjonale Høyskolehadde ingen plagiatsaker som endte med utestengelse.

• NLA Høgskolen har ikke svart på spørsmålene våre.

Store forskjeller

Det er altså store forskjeller på hvor mange som tas for fusk ved de ulike institusjonene.

Forskjellene kommer tydelig til syne når man setter opp MF vitenskapelig høyskole (MF) mot VID vitenskapelige høgskole (VID).

MF har ikke utestengt noen av sine 1300 studenter for plagiat. VID har imidlertid tatt 16 av sine 6000 studenter for fusk.

Studentleder reagerer

Det får leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther, til å reagere.

Hun mener de store forskjellene med at institusjonene har vitner om ulik praksis.

– Det er lite sannsynlig at studenter som fusker, søker seg til samme institusjon, sier hun.

Hun mener studenter i dag ikke har likhet for loven. Nå etterlyser studentlederen én praksis over hele linjen.

Ulike type saker

David Andersen-Eikeri er studieleder ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).

Der har de ikke utestengt noen for plagiat i fjor, men har strøket og advart 19 studenter som har plagiert.

Det er det forskjell på grovt plagiat og mindre omfattende plagiat, mener han.

Institusjonene har ingen direkte instruks for hvordan de skal behandle slike saker. Derfor er det opp til hver enkelt høyskole hvilken linje de legger seg på.

Profilert teologiprofessor plagierte seg selv

– Vi har valgt å stryke og gi en advarsel ved mindre foreteelser. Grovt plagiat kan derimot føre til utestengelse fra oss, sier han.

HLT: Utestenger først ved plagiat over 20 prosent

– Hvor går grensen deres for hva som er grovt plagiat?

– Vi setter grensen for grovt plagiat til 20 prosent av oppgaven, sier studielederen.

Plagiatsaken som venter på behandling i Høyesterett, handler om en student som gjenbrukte deler av to avsnitt fra en oppgave hun hadde strøket på.

Da hun ikke oppgav seg selv som kilde, utestengte Høyskolen i Innlandet henne fra all høyere utdannelse i et helt år.

– Jeg synes det er uforholdsmessig strengt. I det tilfellet regner jeg med at studenten vil bli frikjent av Høyesterett, sier han.

Ikke redd for å utvise

Andersen-Eikeri legger til at selv om de har en generell regel om at over 20 prosent er grov plagiat, er det forskjell fra oppgave til oppgave.

Det vil være mer alvorlig å plagiere 20 prosent i en masteroppgave på 20.000 ord, enn i et arbeidskrav på 1000 ord.

– Det er viktig for oss å slå ned på fusk, da dette påvirker kvaliteten på de som uteksamineres fra HLT, sier han.

– Vi er ikke redd for å utvise studenter som jukser.

Ønsker at studenter får lære av feil

Oline Sæther i NSO er positiv til en praksis der man reagerer ulikt ut fra hvor alvorlig hver enkelte sak er.

Det er vanlig at høy andel plagiat uansett fører til stryk.

– Vi ønsker at institusjonene skal ha en praksis som lar studentene lære av sine feil. Det er klart at fusk skal tas alvorlig, men å først gi en advarsel er rimelig, sier hun.

Rektor ved VID

Prorektor ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk, skriver i en e-post til Dagen at de alltid gjør en helhetsvurdering før det fremmes sak om fusk.

«Slik sett setter vi ikke nødvendigvis strek på 10 eller 20 prosent», skriver hun.

Upresist og forvirrende om selvplagiering

Først sjekker sensor treffprosenten i plagiatprogrammet Ouriginal.

Eksamensbesvarelser som har et tekstsammenfall fra og med 20 prosent eller mer sjekker man videre med tanke på plagiat.

Ved større oppgaver er grensen 10 prosent.

Deretter, før en sak går til nemnd for studentsaker, gjør skolen en helhetsvurdering. Det er Felles klagenemnd som til slutt uttaler seg.

VID følger nemndas avgjørelse, forklarer prorektoren.