SLAVERI: GSI-rapporten anslo i 2016 at det var 900 moderne slaver i Norge. Nå anslår rapporten at tallet kan være så høyt som 9.000. Bilde fra demonstrasjoner utenfor ­Stortinget i tilknytning markeringen «En Dag» for menneskehandel.

Store mørketall om moderne slaveri

En ny rapport anslår at tallene på slaver i Norge og Vesten kan være opp mot ti ganger så høyt som tidligere anslått.

Publisert Sist oppdatert

Selv om man gjerne assosierer slaveri med fortidens barbari, er realiteten at det ennå er et veldig utbredt problem. Estimatene varierer, men man anslår at mellom 20 og 40 millioner mennesker er ofre på verdensbasis.

Rapporten Global Slavery Index (GSI) 2018 anslår at antallet slaver i Vesten er langt høyere enn det som rapporten tidligere år har anslått. I følge GIS er antallet i USA syv ganger mer enn tidligere antatt og tolv ganger mer i Storbritannia. I Norge anslår rapporten at det 9000 slaver, noe som tilsvarer ca. 1,81 promille av befolkningen.

Til sammenligning beregner politiets Koordineringsenhet for ofre for Menneskehandel (KOM) at 262 personer mottok bistand som mulige ofre for menneskehandel i 2016.

– Kan stemme

RÅDGIVER: Catharina Drejer er rådgiver i tankesmien Skaperkraft. Foto: Privat

– Organisasjonen bak rapporten er en av verdens ledende autoriteter på slaveri. Datamaterialet forbedres for hvert år og så vidt jeg kan se er endringen i estimatet grunnet en oppdatert metodologi.

– De tallene vi bruker i Norge, blant annet fra KOM, forholder seg bare til dem som er rapport inn som ofre, men gjør ikke et estimat. Dette antallet er også virkelig lavt, og det er all grunn til å tro at det reelle tallet er langt høyere.

I 48 land

Global Slavery Index 2018 er publisert av Walk Free Foundation og finansiert av den australske forretningsmannen Andrew Forrest.

I følge rapporten har GSI siden 2014 intervjuet mer enn 71.000 mennesker gjennom 54 undersøkelser i 48 land.

Rapporten baserer seg også på tall fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Arbeidsutnyttelse

Drejer påpeker at et viktig funn i rapporten er at hovedtyngden av moderne slaveri ligger i utnyttelse av arbeidskraft.

– Dette er det ikke nok fokus på i den norske debatten som fokuserer mest på slaveri i tilknytning til prostitusjon, sier hun.

Drejer viser blant annet til at fiskenæringen er blant de mest utsatte industriene for menneskehandel, globalt sett.

– Jeg lurer på hvem som jobber på fiskebåter rundt i Norge. Dette vet vi lite om, og spørsmålet er om utnyttelse av arbeidskraft er utbredt i denne sektoren, sier Drejer fra Skaperkraft.

– Ikke realistisk

Mildrid Mikkelsen er leder for ROSA-prosjektet som jobber direkte med ofre for menneskehandel. Hun synes ikke tallet på 9000 moderne slaver i Norge virker som et riktig estimat.

– Nei, det høres ikke realistisk ut. Riktignok omfatter begrepet slaveri i rapporten flere utnyttelsesformer enn det som defineres som menneskehandel i Norge i dag. Videre stemmer det nok at det er store mørketall som ikke er inkludert i de 200-300 som er identifisert, men tallet fra rapporten virker altfor høyt i forhold til den virkeligheten vi jobber med.

Leder for ROSA: Mildrid ­Mikkelsen.

Sosial dumping

Hun mener at en svakhet i identifikasjonen av moderne slaver er man ikke har laget klare grenser mellom sosial dumping og menneskehandel.

– Før det blir klart, er det vanskelig å si hvorvidt det har skjedd en økning i antallet moderne slaver i Norge. Det er nok grunnlag for å si at Norge er altfor dårlige på å identifisere ofre.

Til tross for at hun synes tallene i rapporten er tvilsomme, er Mikkelsen likevel fornøyd med at den blir publisert.

– Det er bra at problematikken rundt menneskehandel blir tatt opp. Rapporter som dette retter søkelyset mot en problemstilling, som får for lite oppmerksomhet, sier Mikkelsen.

Kritikk

Selv om Global Slavery Index har blitt en av de mest innflytelsesrike rapportene om moderne slaveri, er den også kommet under sterk kritikk tidligere år.

I en gjennomgang av rapporten fra 2014 av forskere fra George Mason University, USA, mente forskerne at rapporten var full av mangler og vanskelig å verifisere.

Blant annet er GSI kritisert for å overføre tall fra land de antar er like. For eksempel kan forholdstall fra Nederland benyttes om Norge.

GSI adresserer disse problemstillingene i rapporten, og hevder å ha gjort store forbedringer siden foregående år.

I 2016 anslo GSI at det var 900 moderne slaver i Norge. I 2018 var dette økt til 9000. En tilsvarende økning skjedde i de fleste vestlige land. Rapporten forklarer økningen med bedre metodologi og større innrapportering.

Politiet

Kommunikasjonssjef i Kripos, Ida Dahl Nilssen, er ikke kjent med rapporten fra Global Slavery Index, men sier at mørketallene trolig er langt større en hva som er innrapportert til politiet.

– Tall på dette feltet er veldig vanskelig, fordi informasjonstilfanget til politiet og andre offentlige instanser er begrenset. Menneskehandel er tungt å avdekke. Utnyttelse av mennesker når i mange tilfeller heller ikke opp til straffelovens definisjon av menneskehandel. Vi forholder oss mest til tall fra Tilstandsrapporten fra KOM/POD og til Trafficking in persons (TIP)-rapporter fra USA, samt FN og ILO (International Labour Office). Men tall er uansett vanskelig all den tid vi ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, skriver Nilssen i en e-post.

Hun forteller at politiet kom med en rapport tidligere i år som også understreker hvor mye usikkerhet det er knyttet til omfanget av menneskehandel i Norge

– Det er det siste året bevilget ekstra midler til politiet for å avdekke og bekjempe menneskehandel i Norge, skriver hun.

Powered by Labrador CMS