Store norske leksikon måtte endre «kirkemyte». Slik forklarer forfatteren seg
– Det er slike feil som blir gjort når astrofysikere skriver faghistoriske artikler, sier forfatteren selv.
I fortellingen om Nicolaus Copernicus og hans vitenskapelige arbeid, har gjerne Kirken fått rollen som erkefienden. Slik var det også i artikkelen om den polske presten, på Store norske leksikon sitt nettsted, snl.no.
Flere avsnitt fortalte inntil nylig om kirkelig opposisjon og trusler om forfølgelse dersom Copernicus lanserte sine teorier om planetenes bevegelser.
«Han var sikkert klar over den sterke opposisjonen og de voldsomme angrepene som hypotesen hans ville møte, spesielt fra den katolske kirken», het det.
Nå står det derimot:
«Det er en utbredt feiloppfatning at Copernicus ventet så lenge med å publisere det heliosentriske systemet av frykt for forfølgelse fra den katolske kirken. Dette var ikke tilfelle.»
– Det er slike feil som blir gjort når astrofysikere, som ikke nødvendigvis vet så mye om historie, skriver faghistoriske artikler, svarer astrofysiker Øystein Elgarøy som er fagansvarlig for artikkelen på snl.no.
Flere passasjer i artikkelen om Copernicus er blitt endret.
Bra og viktig
Endringene kommer etter kontakt med fagsjekk.no, et nettsted som i utgangspunktet faktasjekker faglitteratur og læremidler.
Selv sier Øystein Elgarøy at innspillene fra Fagsjekk er både bra og viktig.
– Hvorfor har myten om kristendommen som antivitenskapelig fått overleve helt opp til i dag, og det i miljø som ellers er opptatt av faktasjekk og etterrettelighet?
– Det er nok mange grunner til dette. Myten om at kristendommen har stått mot vitenskapen ved flere korsveier har «satt seg», og astrofysikere har ikke nødvendigvis bedre historiekunnskaper enn folk flest, sier Elgarøy som er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
– Når vi blir fortalt at Copernicus fryktet reaksjoner fra kirken, tenker vi at det virker rimelig, for det er slik kirken alltid oppfører seg.
Den store stygge ulven
Han lurer på om protestantiske Norge kan være ekstra mottakelig for historier der Den katolske kirken er syndebukken.
– Enten vi er kristne eller ei, er vi er lært opp til å tenke at paven og den katolske kirken var den store, stygge ulven i historien om Luther og reformasjonen, tror Elgarøy.
– Så når vi hører eller leser at den katolske kirken forfulgte sannhetssøkende vitenskapsmenn, passer det inn i bildet vi har av hvordan «pavekirken» opererer, og da stiller vi ikke de kritiske spørsmålene som vi burde stille.
Tok litt tid
Bjørn Are Davidsen er redaktør for nettstedet Fagsjekk, som i stor grad konsentrerer seg om å kvalitetssikre faglitteratur, skolebøker og andre læringsressurser.
Davidsen er selv forfatter av flere bøker som tar oppgjør med myter om kirke og kristen tro, og han har de senere årene konsentrert sitt arbeid gjennom nettstedet som ble opprettet i 2020.
Myteknuseren Davidsen roser Elgarøy for å ha endret artikkelen etter å ha blitt gjort oppmerksom på feilene, selv om det tok noe tid.
Skepsis møter skepsis
Ikke helt sjelden møter Fagsjekk både uvilje og mistanker. Noen svarer eksplisitt at de ikke vil ta imot korreksjon fra «konservative kristne».
– Bakgrunnen for det er opplagt at Fagsjekk springer ut av et initiativ fra Laget, og så har man ikke fått med seg, eller stoler ikke helt på, at vi har full redaksjonell frihet og bruker fagpersoner med ulike livssyn.
Laget, som var med på å starte Fagsjekk, er en kristen student- og skoleungdomsorganisasjon.
– Min erfaring er at «kritisk tenkning» for noen synes å koke ned til spørsmålet «hvem er avsender?», fremfor å gjøre en jobb med å se hvor godt noe treffer kilder og normalvitenskap. Risikoen er da et seriøs og nødvendig kritikk bare blir avvist, kanskje til og med liggende ulest, sier Davidsen.