Store protester etter valget i Georgia. Kristne frykter mindre trosfrihet
Offisielle tall fra valget i Georgia viser klar seier for det prorussiske partiet Georgisk drøm. Men beskyldningene om valgfusk er mange. Menneskerettighetsaktivister og kristne grupper frykter for fremtiden.
I forkant av parlamentsvalget i Georgia 27. oktober viste meningsmålinger dødt løp mellom regjeringspartiet Georgisk drøm – som har dagens statsminister Irakli Kobakhidze – og fire opposisjonspartier som hadde gått sammen.
Rett etter at valglokalene stengte, viste valgdagsmålinger at Georgisk drøm hadde fått omkring 40 prosent av stemmene.
På mange kom det derfor som en overraskelse at foreløpige talle viste at Georgisk Drøm fikk hele 54 prosent av stemmene – og vant en klar valgseier.
Trusler, press og valgfusk
Flere valgobservatører mener å ha sett eksempler på valgfusk.Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har også uttalt at velgere ble utsatt for trusler og press.
I gatene har det vært store protester. Og nylig ble det klart at en del stemmer nå telles opp på nytt.
Johannes Morken i Stefanusalliansen var for en måned siden i Georgia. Han møtte kirkeledere og menneskerettsaktivister. Flere var bekymret for landets fremtid hvis Georgisk Drøm vinner og beveger landet mot Russland.
En viktig grunn til bekymringen er innføring av det som kalles «den russiske loven».
Lang grense mot Russland
Georgia er et lite land med under fire millioner mennesker. Men landet er strategisk viktig på grunn av en lang grense mot Russland.
Mange kjenner også på en frykt overfor den store naboen i nord. I 2008 gikk russiske styrker inn i landet. Målet var å beskytte de to utbryterrepublikkene, Sør-Ossetia og Abkhasia, som har nære bånd til Russland.
Mens både statsminister Kobakhidze, og regjeringspartiets virkelige leder – oligarken Bidzina Ivanishvili som tjente seg styrtrik i Moskva – er sympatisk innstilt til Russland og president Vladimir Putin, er den uavhengige presidenten Salomé Zourabichvili langt mer positiv til Europa og til EU. Men blir valgresultatet stående, vil etter alt å dømme presidenten skiftet ut.
– Også blant kristne er nok vurderingene av den politiske situasjonen ulik. Det kan blant annet ha en sammenheng med at det er sterke bånd mellom staten og den ortodokse kirken i landet. Men jeg møtte flere evangeliske kristne som er svært urolige over utviklingen i landet.
En russisk lov
En viktig årsak til at mange er redde for utviklingen i Georgia skyldes at regjeringen i sommer presset gjennom en lov som er blitt kalt «den russiske loven» fordi den er en kopi av en lov Putin innførte i Russland i 2012. Alle organisasjoner som får mer enn femteparten av midlene fra kilder utenfor Georgia, må registrere seg som «utenlandske agenter».
Til tross for at presidenten la ned veto mot loven, sørget parlamentet for at den ble vedtatt. Allerede 3. juni ble den implementert.
– Jeg snakket med flere som ikke ønsker å registrere seg. De trues med høye bøter og er dypt urolige for fremtiden dersom de nekter, de frykter at de blir stengt, sier Morken.
En av disse, som han også trekker fram i en kronikk som nylig sto i Klassekampen, forteller han om menneskerettsinstituttet Tolerance and Diversity Institute (TDI). En av lederne, Mariam Gavtadze, uttalte før valget at landet aldri før har «hatt ei regjering som vil gje landet vårt i hendene på Russland».
Frykter at all opposisjon rammes
Den store skepsisen knyttet til «Den russiske loven» handler om flere forhold. Kritikerne sier den er innført for å få kontroll over kritiske stemmer – og også stigmatisere disse. De frykter også at loven vil utvides enda mer, slik det er gjort i Russland, for å ramme et samlet sivilsamfunn og all opposisjon.
– Loven innebærer også at kristne menigheter og organisasjoner vil være forpliktet til å dele informasjon om sine inntekter. Det kan bety at staten vil kreve kunnskap også om gaver som gis fra enkeltpersoner. Det anses som et grovt brudd på deres trosfrihet.
Morken har de siste dagene hatt kontakt med flere kirkelige og andre kilder i Georgia. Flere av disse har deltatt i de siste dagers protester i etterkant av valget.
– Men jeg har også snakket med de som nøyer seg med å be. Det er mange kristne ledere som ikke våger å si høyt hva de mener, sier Morken.