Store protester i Israel: – Ikke dette vi trenger nå, mener norske Te'ena

Protestene har pågått i hele år og fortsatte med uforminsket styrke etter at lovforslaget ble banket gjennom av et knapt flertall i nasjonalforsamlingen Knesset mandag.

Tusenvis av mennesker blokkerte blant annet en motorvei i nærheten av nasjonalforsamlingen.

Politiet brukte vannkanoner og tåregass for å forsøke å spre demonstrantene, og det er meldt at flere er skadd i opptøyene.

Myndighetene har satt opp barrikader rundt Høyesterett, statsministerens kontor og Knesset. Demonstrantene har svart med å dekke barrikadene med plakater som sier blant annet «Vi vil ikke tjene en diktator» og «Redd Israel fra Netanyahu».

Splittet

Norske Te'ena Reichbach Ben-Haim bor til vanlig i Jerusalem, men har vært på ferie i Norge de siste to ukene.

– Det er et enormt splittet folk akkurat nå. Dette er akkurat det vi ikke trenger, sier hun til Dagen.

– Folk har veldig sterke følelser på begge sider og bruker sterke ord. De som er ute og protesterer er redde for at dette er slutten på demokratiet. Mens de som støtter opp om dette, mener at det var behov for en endring. Og de føler nok at endringen skulle vært større.

Ben-Haim har verken vært blant demonstrantene eller en av støttespillerne for vedtaket. Hun mener det er større enhet landet trenger.

– Jeg ønsker veldig at folket skal stå samlet. Det er det jeg ber for.

Levende demokrati

Rogalendingen er ikke redd for demokratiet i Israel. Hun mener situasjonen er polarisert, og at begge sider er skyldige i å ta i bruk for sterke ord.

– Jeg synes demonstrasjonene er et tegn på et levende demokrati. Ingen er redd for å si sin mening, verken i demonstrasjoner, sosiale medier eller andre steder.

Det israelske demokratiet risikerer å svekkes. Det må ikke skje

Selv om protestene har vært fredelige, frykter hun likevel at situasjonen skal eskalere.

– Det er absolutt ikke positivt det vi ser.

Netanyahu vil ha forlik

Noen timer etter vedtaket uttalte statsminister Benjamin Netanyahu seg i en TV-sendt tale. Han forsikret der at Israels domstoler vil forbli uavhengige. Samtidig inviterte han opposisjonen med på et forlik om reformene i rettsvesenet, og håper det kan skje senest i november.

Opposisjonspartiene stormet ut av Knesset etter en opphetet debatt mandag. De kalte forslaget en skam for nasjonen, og sto på gangen da vedtaket ble fattet med 64 stemmer av de normalt 120 møtende representantene.

I TV-talen mandag formante statsministeren også det militære om å holde seg utenfor den politiske debatten. Minst 10.000 reservesoldater har varslet at de uteblir fra tjeneste dersom reformen går gjennom.

Ett av fire forslag

Regjeringen sier rettsreformen er helt nødvendig for å redde det israelske demokratiet.

– Vi har nå tatt det første skrittet i den historisk viktige prosessen med å fikse rettssystemet og gjenopprette makta som ble tatt fra regjeringen og Knesset, uttalte reformens arkitekt, justisminister Yariv Levin, mandag.

Israels regjering vil også få større innflytelse over utnevnelse av dommere. Mandagens lovforslag er ett av fire i den foreslåtte reformen, og innskrenker høyesteretts mulighet for å stoppe politiske beslutninger den anser som urimelige.

– Trist

Kritikerne frykter vedtaket vil medføre at politiske flertall kan overkjøre domstolene, og at dette rokker ved maktbalansen mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt.

Israel har ingen formell nedskrevet grunnlov som begrenser en regjerings makt.

– Det er en veldig trist dag for Israel. Personlig er jeg helt knust, sier den israelske menneskerettsjuristen Eitay Mack til VG.

Selv om Mack er bosatt i Oslo, arbeider han som advokat for palestinere og menneskerettsorganisasjoner i Israel.

Han er bekymret for at reformen tar landet i en mer totalitær retning.

– Rettsavgjørelser har hatt stor betydning i kampen mot korrupsjon og for demokrati og menneskerettigheter i Israel, sier Mack til VG.

Israelske domstoler må nå dømme ut fra lovene – ikke ut fra privatmeninger