Støre tok opp klasevåpen med USA

– Vi har diskutert det i dag, og amerikanerne har redegjort for at dette var en veldig vanskelig beslutning for dem. De anså at det var kritisk å nå fram med ny ammunisjon og at dette var nødvendig. Jeg har gjentatt norsk holdning. Vi er mot klasevåpen og vi fraråder det. Og så vet jo vi at USA og Ukraina ikke er bundet av den konvensjonen, og det må vi forholde oss til, sier statsminister Støre til NTB

USA har besluttet å sende kontroversielle klasevåpen til Ukraina. Den internasjonale klasevåpenkonvensjonen forbyr all produksjon og bruk av slike våpen.

Norge ledet an forbudet

Norge var det første landet som undertegnet konvensjonen, som trådte i kraft i 2010. Den er nå ratifisert av 111 land, men USA og Ukraina er ikke blant dem. Støre ledet selv forhandlingene om å få på plass konvensjonen fram til 2009. Ukrainas president på sin side ønsker klasevåpen og forsikret Nato-toppmøtet onsdag om at Ukraina skal bruke dem med varsomhet.

Si nei til klasevåpen uansett!

– Jeg vet at dette var en utfordring i USA og i Kongressen, og at ikke alle var enige. Men jeg vil at vi skal se på dette ut fra et rettferdighetsperspektiv. Russland bruker konstant klasevåpen på vårt territorium, sa Zelenskyj.

Rammer sivile

Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut titalls eller hundrevis av mindre sprengladninger over et større område. Klasevåpen legger ofte igjen udetonerte sprengladninger fra et angrep.

Disse kan bli liggende i mange år etter at krigshandlinger er over og er til stor trussel for sivile, som får revet av seg armer eller bein.

Barn er spesielt utsatt for klasebomber fordi de blir nysgjerrige på de små og til tider fargerike gjenstandene med ulike former som ligger på bakken. Land som Russland, USA, Ukraina, Kina og Iran har ikke sluttet seg til konvensjonen og har store mengder klasevåpen i sine arsenaler.

Norsk sikkerhet og geopolitikk

Ut over dette diskuterte Støre og Sullivan å samle de nordiske landene under en ny kommandosentral som bygges i Norfolk i Virginia i USA. Forslaget ble støttet av Natos militære øverstkommanderende (SACEUR), general Christopher Cavoli, som også leder den amerikanske europakommandoen. Forslaget er nå vedtatt.

Geopolitiske spørsmål rundt nordområdene ble også diskutert, samt Norges forhold til Russland og Ukraina, utfordringer i Midtøsten og Colombia.

Sammen med USA skal de nordiske landene også legge en plan for hvordan de kan hjelpe land i sør med finansiering av det grønne skiftet. Norge skal også bruke mer tid på sin mineralstrategi, som skal komme resten av Europa til gode.