Storm mot Pride-kritisk annonse

I avisen som kommer ut i Larvik, gikk det i juli en debatt om flagging med Pride-flagg på offentlige flaggstenger i byen.

– Vi har sluppet til de fleste innlegg som har kommet og holdt kommentarfeltene våre åpne, opplyser redaktør Eirik Haugen i Østlands-Posten til Dagen i en e-post.

Som i Dagen

Støttespillere av Stiftelsen Mor-FarBarn i området tok kontakt med daglig leder Øivind Benestad og spurte om det var aktuelt å rykke inn en info-annonse.

– Vi ringte til avisen og opplyste om at vi gjerne ville ha inn en halvsides annonse, sier forteller Benestad til Dagen.

Annonsen hadde overskriften «Pride-ideologien - Kulturrevolusjon med dramatiske ringvirkninger». Innholdsmessig tilsvarer den annonser som stiftelsen tidligere har hatt på trykk flere ganger i Dagen og Vårt Land.

Truet med PFU

Annonseavdelingen tok en runde med redaktøren og fikk grønt lys.

– Det kom mange og sterke reaksjoner etter at vi trykket annonsen. Det er selvsagt helt legitimt, og jeg forstår at mange reagerer. Budskapet i annonsen rører ved den personen man er, enten man er motstander eller tilhenger av det som kommer fram i teksten, sier Haugen.

Trykkingen førte til reaksjoner, også i form av trusler om oppsigelser og klage til PFU - Pressens Faglige Utvalg, ifølge Medier24, som har omtalt saken.

– Personlig synes jeg det ville vært spennende om noen hadde klaget saken inn for PFU. Jeg er trygg på at de ikke ville fått medhold, og det kunne ha dannet presedens ved senere protester, sier Benestad.

– Gammeldagse holdninger

Redaktør Eirik Haugen har forsvart trykkingen i en kommentar der han også tok avstand fra innholdet i annonsen.

«Jeg mener holdningene er gammeldagse og skremmende, men jeg mener at ytringene de kommer med også hører hjemme i debatten», skriver han.

Begrunnelsen opplevde han at mange hadde forståelse for, også om man var uenig i innholdet i annonsen.

– Har du opplevd liknende ting tidligere?

– Jeg har opplevd likende reaksjoner før, blant annet da vi trykket en annonse fra Folkets strålevern. Denne gangen var det imidlertid flere og sterkere reaksjoner, utdyper Haugen.

Redaktørens frihet

Også Arne Jensen, lederen av Norsk redaktørforening, har forsvart trykkingen gjennom et innlegg i avisen. Han mener det er legitimt at folk reagerer, men synes samtidig noen av reaksjonene er «foruroligende».

«Dersom vi ikke lenger aksepterer formidling av meningsytringer som vi tar avstand fra, så står vi i fare for å dekonstruere det liberale demokratiet vi ellers er så stolte av. Det bør de tenke over som rykker ut så snart en politisk ukorrekt får komme til orde», skriver Jensen.

Han understreker at mennesker må tåle å bli krenket og at det er den enkelte redaktør som suverent avgjør hva som skal publiseres i mediet vedkommende har ansvar for.

«Jeg mener det er urimelig å forlange at en avis med et bestemt religiøst eller politisk ståsted skal ta inn annonser som markedsfører verdier stikk i strid med dette. Samtidig er det urimelig å kritisere de redaktørene som eventuelt gjør nettopp det», skriver Jensen.

Mer motbør

– Har MorFarBarn opplevd noe liknende før?

– Ikke helt det samme, men delvis, sier Benestad.

Han forklarer at det ble reaksjoner også da stiftelsen fikk inn en helsides annonse med tilsvarende budskap i avisen Sunnhordland som kommer ut på Stord. Det skjedde i forbindelse med Storapride i fjor.

– Jeg tror ikke det forekom trusler om oppsigelser og PFU, men det kom flere krasse leserinnlegg som jeg fulgte opp med en responsartikkel.

– Hvordan oppfatter du at det kommer slike reaksjoner?

– De som er aktivister for, eller sympatiske til LHBT- eller Pride-kulturen, er vant til å ha arenaen nesten for seg selv og blir sjelden motsagt. Når de opplever at noen gjør det, blir mange provosert. På motsatt side eksisterer det en stadig sterkere fryktkultur både i Norge og i flere andre land. Det brukes hersketeknikker og maktspråk, og dette fører at mange ikke tør å ytre seg kritisk, sier Benestad.

Han opplever at klimaet er blitt hardere de siste årene.

– Men det er vårt kall å stå fast når det blåser. Etter 15 år med erfaring er jeg dessuten blitt nokså tykkhudet, sier han.

– Personlig legger jeg vekt på å være saklig og vennlig, legger han til.

Ingen oppsigelser

– Ville du trykket annonsen igjen, Haugen?

– Jeg ville trykket annonsen igjen. Den grunnlovsfestede ytringsfriheten har vide rammer i Norge og annonsen er etter mitt syn innenfor det som kan settes på trykk.

– Har dere mistet abonnenter, annonser eller opplevd andre målbare konsekvenser av å publisere annonsen?

– Jeg har ikke fått noen direkte tilbakemeldinger på at noen har avsluttet abonnementet sitt på grunn av annonsen. Det har ført til en debatt, som jeg skjønner kom, men så vidt jeg vet har det ikke fått noen konsekvenser utover det, sier Haugen.

Benestad sier at de gjerne ville annonsert mer i sekulære aviser, men har i dag ikke økonomi til dette.

– Arbeidet vårt retter seg først og fremst mot Kristen-Norge, og vi må prioritere annonser i de kristne avisene, sier han.