Større etterspørsel enn noen gang. Nå spres bibler over hele Syria

For generalsekretær George Andrea er tid dyrebart. Ikke bare fordi han har mye å gjøre, for det har han så absolutt, men fordi han vet det betyr mye for mennesker at han bruker tid med dem.

– I have to sit with them, sier George Andrea ofte. (Jeg må sette meg ned sammen med dem).

Da er det noen han må besøke.

– Den rikeste på jorden

– I disse dager har vi det så travelt at vi knapt har tid til å klø oss i hodet, skriver han i en e-post et par uker før jul.

Han har jobbet intenst på et av bibelselskapets lagre for å gjøre ferdig en last med flere tusen bibler som skulle sendes til ulike deler av Syria.

– Da jeg kom inn på lageret og så alle biblene, følte jeg meg som den rikeste personen på jorden, skriver han.

Han så mer enn bare kasser med bøker inne på dette lageret.

– For mitt indre øye så jeg disse biblene i folks hender. Etter hvert som lagrene tømmes, er det som om hjertet mitt skal sprekke av glede, skriver han og hevder bestemt at han har verdens beste jobb.

Les: Her går de på søndagsskole til de er ferdige på universitetet

Trenger håp

Når dette leses, har biblene, nytestamentene og barnebiblene startet på reisen ut til syriske menigheter. Til gresk-ortodokse og katolske, armenske og evangeliske menigheter, fra Aleppo i nord, til Tartus ved kysten. Fra Wadi Nasara (De kristnes dal) langs grensen til Libanon, til Homs midt i landet og Sweida i sør.

Fra kirkene fortsetter så bøkene ut i hjemmene, til et krigstrett folk som trenger håp.

At det er mulig å gjennomføre en slik bibeldistribusjon, skyldes et omfattende nettverk av gode kontakter og frivillige medarbeidere. Biskoper, prester og kirkegjengere kjenner George Andrea og medarbeiderne hans, fordi de stadig kommer tilbake. Derfor er folk også mer enn villige til å ta i et tak.

Kjenne folkets behov

Tidligere i høst fikk Dagen reise sammen med George Andrea i Syria. Samme hvem vi møtte, var oppskriften alltid den samme. Sterk arabisk kaffe ble servert i små, løvtynne kopper. Så kunne praten gå, enten det var hos nonner i Damaskus, munker i Tartus, en biskop i Safita eller en hardt rammet familie i Homs.

Det er likevel ikke for å rekruttere medarbeidere at han besøker folk. De gode hjelperne er mer en frukt av besøkene, enn et mål med dem.

– Når vi besøker folk, er det for å lære å kjenne folks behov. Når vi vet hva de trenger, kan vi hjelpe dem bedre, sier Andrea, som blant annet har tatt initiativ til kurs i traumebearbeiding og opplæring av nye søndagsskolelærere, fordi så mange har flyktet fra landet.

– Besøkene er ikke høflighetsvisitter. Når vi besøker kirkene og folkene som sogner til dem, er det som om vi besøker familien vår. Hver eneste gang prøver vi å si noe til folk som kan oppmuntre dem, sier han.

Les: Når våpnene stilner, starter kampen mot traumene

– Folk trenger håp

– Folk trenger håp, svarer Andrea. – Og de trenger noen de kan stole på, sier George Andrea når Dagen ringer for å be ham forklare den store etterspørselen av bibler.

– Etter åtte år med krig, er det vanskelig å stole på hverandre. Men det finnes én som alltid holder ord og som står ved løftene sine. Hans navn er Jesus. Derfor kan vi slutte oss til englenes sang og si «frykt ikke».

– Én kirke alene har bestilt 3500 bibler, forteller Andrea og smiler bredt på videotelefon fra kontoret sitt i Aleppo.

Les: Damaskus er kontrastenes by

Satser på de unge

Det syriske bibelselskapet har nettopp fått en last på 12.000 barnebibler fra Libanon som skal distribueres til kirkene før jul.

– Jeg ønsker å konsentrere innsatsen om barna fremover. Hvis de unge blir solid grunnfestet på Bibelen, får de et fundament som de kan stå på gjennom hele livet. Dette er den beste måten å bygge samfunnet på, sier han og kommer tilbake til kassene på lageret igjen.

Han bruker historien om Simon i tempelet, når han skal forklare hva synet av alle biblene gjør med ham:

– Mine øyne har sett din frelse, sa Simon, da han holdt den åtte dager gamle Jesus i armene sine. Jeg føler det samme når jeg holder biblene. Dette er ikke bare bøker, for Ordet er Jesus.

– Det er frelseren vi holder i armene når vi løfter opp en bibel. Når vi gir biblene videre til folk, er det frelseren vi gir dem.