Stortinget får matkastelov på bordet

– Vi kan ikke la være å gjøre noe når vi kaster mat som kunne mettet opptil 900.000 mennesker. Derfor foreslår vi å utrede en lov som pålegger dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien å gi spiselig mat til mennesker som trenger det, sier stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal (KrF) til NTB.

Forslaget vil bli overlevert Stortinget så snart det åpner i oktober.

En slik lov vil ha støtte av folk flest, ifølge en undersøkelse Framtiden i våre hender (FIVH) har bestilt.

61,7 prosent av de spurte sier ja til en slik lov, ifølge undersøkelsen som er utført av InFact. 11,7 prosent sier nei, mens resten svarer «vet ikke».

– Her kan Norge ta et lederansvar internasjonalt sammen med Frankrike. Globalt sett kunne maten som i dag kastes, mettet 900.000 mennesker, sier FIVHs leder Arild Hermstad.

Frankrike og Italia

KrFs forslag minner om en lov Frankrike innførte tidligere i år. Denne pålegger store matbutikker å sørge for at matvarer som fortsatt er spiselige, men ikke kan selges, gis bort til veldedige organisasjoner.

Også i Italia vil politikerne få en slutt på at spiselig mat blir kastet, men har valgt en annen variant. Lovendringene her er i stedet ment å gjøre det lettere for butikker og produsenter å gi bort mat.

Tirsdag, når det såkalte ForMat-prosjektet har sin avslutningskonferanse, kommer det ferske tall for hvor mye mat som kastes i Norge og hvordan utviklingen har vært siden 2010. De siste tallene er fra 2013 og viser at nordmenn kaster 361.000 tonn spiselig mat.

– Samarbeid

– Alle er enige om at svinnet må ned, men vi er ikke enige om hva som skal til, konstaterer Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett AS, matbransjes satsing for å redusere kasting. Selskapet har drevet ForMat-prosjektet.

– Vi er usikre på verdien av en matkastelov. Man må bygge ut et betraktelig større mottaksapparat først, før man kommer med et forbud, så man ikke flytter matkastingen lenger ut i verdikjeden, sier hun.

Schrøder mener en slik lov vil føre til feil bruk av ressurser. I stedet vil Matvett satse på samarbeid og frivillige ordninger. Schrøder viser til at det jobbes med å få til en bransjeavtale mellom hele matvarebransjen og staten. Avtalen skulle vært på plass i år, men Schrøder at målet nå er signering innen mars 2017.

Avtalen skal inneholde konkrete reduksjonsmål og tiltak.

– Denne typen arbeid tar tid, for det er mange aktører som skal enes om innholdet. Dessuten har det vært en utfordring å bli enige om en definisjon på matsvinn, ifølge Schrøder.

FIVH-leder Hermstad mener problemet er for viktig til at det skal overlates til en frivillig avtale.

– Det er en vilje i bransjen, men det trengs kraftigere lut, sier han, og legger til at en lov har stor symbolverdi.

Holdningskampanje?

Den store matkastingen foregår imidlertid ikke i butikkene eller hos produsentene, men hjemme hos deg og meg. Av all spiselig mat som kastes, havner omkring 65 prosent i søppelet hos vanlige nordmenn.

Hermstad og Schrøder er derfor enige om at forbrukerne må endre holdninger og atferd.

– Jeg ville satt pris på at vi hadde en landsomfattende kampanje rettet mot forbrukerne, sier Schrøder.

Men Hermstad påpeker at det er fem millioner forbrukere, men tre store matvarekjeder i Norge.

– Det er riktig at forbrukerne kaster mest, og det er viktig å nå fram til dem. Men spørsmålet er hvor det er enklest å stille krav, sier han.