Stortinget lenker Listhaug til to asylforlik

Les flere saker om asylpolitikk

Etter tur slo de seks parlamentariske lederne fast sine forventninger til den blodferske innvandrings- og inkluderingsministeren da integreringsforliket ble lagt fram onsdag ettermiddag.

– Det er vel ingen statsråd som har fått en så klar marsjordre noen gang idet hun har tiltrådt, konstaterer Venstre-leder Trine Skei Grande overfor NTB.

– Når jeg har hørt Listhaug i dag, har hun bare snakket om innstramming. Hun trenger en instruks på integrering. Det har hun fått, seks timer etter at hun tiltrådte, tilføyer KrF-leder Knut Arild Hareide.

Glad Støre

Høyre, Ap, Frp, KrF, Sp og Venstre står bak de 64 punktene i den seks sider lange avtalen. De samme partiene sto 19. november bak forliket om asylinnstramminger.

– Jeg er glad jeg lever i et land som får til noe slikt. Splittende konflikter i nasjonalforsamlingen i disse spørsmålene bidrar til konflikter ute i landet, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Han forventer at Listhaug nå viser en annen side overfor Stortinget enn hva hun har gjort hittil.

– Som politiker snakker hun i store bokstaver og slår hardt, men i denne jobben må hun opptre samlende. Vi vet det er frykt og latente konflikter i mange lokalsamfunn. Hun må bidra til at frykten legges til side, sier Ap-lederen.

Frp: Kommer mer

Frps parlamentariske leder Harald Nesvik avviser at partiet nå deler innvandrings- og integreringspolitikk med Ap:

– Det gjør vi ikke. Frp har en hel haug med forslag som vi er klare til å fremme for Stortinget dersom det blir behov for det.

Da Listhaug fikk nøkkelen til Justisdepartementet tidligere på dagen, slo hun fast at hovedprioriteten framover nettopp blir å stramme inn og stille krav.

– Jeg er glad jeg nå har et bredt politisk flertall bak meg for å stramme inn. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å holde tilstrømningen nede og sørge for at de som skal ut, sendes raskest mulig ut, sa Listhaug.

– Så skal vi selvfølgelig jobbe godt inn mot Stortinget for å få bredest mulig flertall for å gjennomføre de endringene som er nødvendige, tilføyde hun.

Ikke tvang

De neste to årene skal 40.000 flyktninger bosettes i Norge. Avtalen slår fast at kommunene ikke skal tvinges til å ta imot asylsøkere. Samtidig skal ekstrautgiftene ved bosetting kompenseres, men i hvilken grad dette vil skje, er uklart.

– Nå skal regjeringen og KS sette seg ned og se på hva som er merkostnadene knyttet til barnehage, skole, barnevern og helse, sier Sps Marit Arnstad.

– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag som innebærer en full kompensasjon, legger hun til.

Avtalen åpner for økt bruk av selvbosetting innenfor den enkelte kommune og utbyttebegrensninger ved opprettelse og drift av mottak. Samtidig mykes introduksjonsloven opp. Fordelingsnøkkelen som har «straffet» kommuner som tidligere har tatt imot mange asylsøkere, kan også bli endret.

En egen imamutdanning kan komme, i likhet med lønn til pensjonerte lærere for innsats i asylmottak. Beboere skal i større grad involveres i drift av og helsestell ved mottak. Samtidig kan religiøse ledere som «bidrar til å svekke integreringen» bli nektet opphold. (©NTB) (©NTB)