Stortinget sier nei til en tredje kjønnskategori – foreløpig

Torsdag var spørsmålet om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori oppe til debatt i Stortinget.

Bakgrunnen er at Venstre i fjor fremmet et representantforslag om en tredje juridisk kjønnskategori, samt å ha et styrket, desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens.

Dermed må Stortinget ta stilling til spørsmålet om en tredje juridisk kjønnskategori før regjeringens utredning om spørsmålet er klar.

Det er ventet at regjeringen vil legge fram utredningen denne våren.

Kun KrF er helt avvisende

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus sier alle nei til å innføre en tredje kjønnskategori nå i påvente av regjeringens utredning.

Det kom fram da forslaget ble behandlet i helse- og omsorgskomiteen i desember.

Blant dem er det imidlertid kun KrF som tydelig avviser å innføre en tredje kjønnskategori.

Rødt og Sosialistisk Venstreparti viser sin støtte til et tredje juridisk kjønn, og ønsker å binde regjeringen til å innføre en tredje kjønnskategori etter utredningen er klar.

Vil la biologien styre

KrF ønsker at dagens kjønnskategorier skal være grunnleggende for familie og samfunn.

– Jeg mener det er logisk å innordne kjønnskategoriene etter biologien. Så skal vi ikke undergrave at det finnes folk som ikke kjenner seg igjen i de kategoriene, men da må vi finne løsninger innenfor dagens strukturer, i stedet for å endre hele den ordningen som vi har bygget samfunnet rundt, sier KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland.

Han møter for tiden i Stortinget for partileder Olaug Bollestad mens hun er i permisjon.

– De siste årene har det vært en massiv økning av unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling uten at vi vet årsaken til det. Det siste vi trenger nå er å liberalisere lovverket ytterligere, legger han til.

– Oppgitt

Bjuland tror også forslaget om et desentralisert behandlingstilbud for transpersoner kan ha utilsiktede konsekvenser.

– Jeg er oppgitt over at Venstre totalt ignorerer tunge forskning og fagmiljøer som FHI og Rikshospitalet som advarer mot desentralisert tilbud, men velger å presse fram dette som de ikke aner konsekvensene av. Dette er spørsmål som bør behandles med varsomhet og forsiktighet, det fortjener de som skal benytte seg av tilbudet, sier han.

Han viser til at FHI tidligere har advart mot et desentralisert behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens.

– Vi risikerer at folk får et ulikt tilbud etter hvor du bor i landet, sier Bjuland.

Vil kunne gi en mer riktig behandling

Grunde Almeland (V), som er en av forslagsstillerne, forsvarte forslaget i Stortinget torsdag.

– Desentralisering betyr ikke at man skal starte opp nye kirurgiske enheter på alle lokalsykehus, men det betyr at behandling skal skje nærmere den enkelte der det er mulig og forsvarlig, sa Almeland fra Stortingets talerstol torsdag.

Venstre ber regjeringen gjennomgå behandlingstilbudet for å bedre ivareta ikke-binære, altså personer som verken ser på seg selv som mann eller kvinne.

– Ved å inkludere ikke-binære vil man også kunne gi en mer riktig behandling fra det offentlige. I dagens praksis må man i for stor grad tvinges til å velge om man her «helt mann» eller «helt kvinne», sa Almeland torsdag.