Støttegruppen for misjonærbarn: – Vi rigger ikke en kollektiv rettssak

5. januar skrev Dagen om den nye støttegruppen sendtbort.no som ønsker å bidra til at alle misjonærbarn tilknyttet Misjonssambandet «skal bli hørt og tatt på alvor».

De tre initiativtakerne er:

* Anne Marit Naustvik, med bakgrunn fra Etiopia, Tanzania og Kenya

* Målfrid Ljønes Kvålo, med bakgrunn fra Etiopia

* Jarle Naustvik, med bakgrunn fra Etiopia, Tanzania og Kenya.

Anne Marit og Jarle Naustvik er søsken og er begge intervjuet i podkasten «Misjonærbarna» som ble lansert på Fabel 17. januar.

Tre tiltak

Jarle Naustvik står ikke fram med sitt rette navn i podkasten av hensyn til nær familie. Men denne uken skrev han følgende på Facebook: «Etter 45 år har jeg endelig fått mot til å ta et oppgjør med min egen fortid, og ikke minst Misjonssambandet som hadde ansvaret og regien for omsorgssvikten, og som spilte lotto med min barndom, og mitt liv.»

Denne uken sendte støttegruppen ut en pressemelding. Der ber de om at Misjonssambandet legger til rette for en verdig oppreisning for misjonærbarna én gang for alle.

De ber om tre tiltak fra organisasjonen:

* En konstruktiv dialog basert på tillit og respekt

* At Misjonssambandet lager en handlingsplan som støttegruppen har en sentral rolle med å utvikle.

* At dialogen og planen skal lede ut i en form for kompensasjon eller støtte til tiltak som misjonærbarna og organisasjonen i fellesskap kommer fram til.

– Ballen ligger hos Misjonssambandet

– Har Misjonssambandet kontaktet dere etter at sendtbort.no ble etablert?

– De var raskt ute og ønsket et møte. I første runde måtte vi si at vi ikke hadde hatt noe medlemsmøte, og at vi ikke kunne snakke på vegne av oss tre. Men vi regner med at vi vil finne et møtepunkt i nær fremtid, sier Anne Marit Naustvik.

– Ballen ligger hos dem nå. Vi har utfordret dem til å møte i debatt i riksmedia, men det har ikke blitt noe av, sier Jarle Naustvik.

Generalsekretær Gunnar Bråthen bekrefter overfor Dagen at de ble utfordret til å møte i en debatt på Dagsnytt 18, men at de takket nei.

– For oss opplevdes det ikke riktig å møte dem i en debatt i NRK før vi hadde hatt vårt første møte med gruppen, sier han.

Det har Jarle Naustvik forståelse for.

– Samtidig tenker jeg at det må være mulig å føre en konstruktiv dialog og samtidig ha en åpen dialog utad. Noe av utfordringen med denne saken er at den har blitt tiet ihjel, sier han.

Positiv til tiltakene

Bråthen er positiv til de tre tiltakene som gruppen har skissert i pressemeldingen og opplyser at en del av disse tingene er de allerede i gang med. Han nevner konkret støtteordninger som de har hatt fra 2009.

– Jeg tenker at det kan være en fordel å ha en organisert gruppe å forholde seg til. Det tror jeg kan gjøre dialogen bedre fremover, sier han.

Støttegruppen tror at Misjonssambandet har «alt å vinne på å få løst saken om misjonærbarna».

– Det er ikke vanskelig å se at dette er en sak som skaper intern uro og splid, så det bør være et stort gjensidig ønske om å få løst den, sier de.

Overveldende respons

De tre opplever at responsen på sendtbort.no har vært overveldende. Nærmere 4.500 mennesker har vært innom nettsiden. Rundt 200 skal ha meldt seg inn.

– Vi har også fått tilbakemelding fra misjonærbarn som ikke stiller seg bak budskapet vårt og som heller ikke støtter saken. Det er en ærlig sak, men flere uttrykker at det er fint at vi som har negative erfaringer går sammen, sier Jarle Naustvik.

Retraumatisert

Anne Marit forteller at hun ikke har vært i kontakt med Misjonssambandet på over 30 år og har heller ikke fulgt så godt med på hva som har skjedd i organisasjonen. Men i forbindelse med podkasten «Misjonærbarna» fikk hun ny informasjon.

– Fortsatt møter Misjonssambandet misjonærbarna med arroganse og mangel på nestekjærlighet, noe som gjør at man blir retraumatisert. Det er helt på det rene at praksisen med å bli sendt vekk fra foreldrene våre var skadelig, sier hun.

Rykter

De forteller om rykter som sier at «støttegruppen skal ødelegge Misjonssambandet». Det vil de gjerne avkrefte.

– Vi rigger ikke en kollektiv rettssak, slik noen spekulerer i. Det vi gjør er å samle misjonærbarna slik at vi kan få en mer likeverdig dialog. Målet er å sette oss ned - under konstruktive forutsetninger - og utarbeide en forpliktende handlingsplan som bakkes opp av nødvendige ressurser. Det er det minste vi kan forlange av en organisasjon som har utsatt oss for denne systematiske omsorgssvikten, mener Jarle.

I pressemeldingen står det at «dialogen og planen skal lede ut i en form for kompensasjon eller støtte til tiltak».

– Hvilke tiltak har dere i tankene?

– Et eksempel på tiltak er å få opprettet et lett tilgjengelig ressurssenter på nlm.no, og at man blant annet kan finne en oversikt over fagpersoner man kan kontakte, sier Målfrid.

Vanskelige prosesser

Støttegruppen har registrert beklagelsen Misjonssambandet kom med i fjor til misjonærbarna og tenker at det er «en hånd som blir strekt ut»

– Men vår erfaring er at det blir mange beklagelser som munner ut i lite konkrete og langvarige tiltak, sier Anne Marit.

Misjonærbarn som trenger terapi kunne tidligere få utbetalt 20.000 fra Misjonssambandet. I fjor økte organisasjonen den summen til 40.0000.

– Så vet vi at mange har behov for terapi i lang tid, kanskje resten av livet, og da er ikke 40.000 nok. Mange er dessuten uføretrygdet og har dårlig råd, sier Anne Marit.

Jarle legger til at de har kjennskap til at mange av de som har søkt, har blitt møtt med vanskelige prosesser.

– Det burde være unødvendig. De har blitt utsatt for nok traumer, sier han.

Møtte Abid Raja

Onsdag møtte støttegruppen Venstre-politiker Abid Raja. I et intervju med NTB sier Raja at han er bestyrtet over hva han fikk høre. Nå vil han ha barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) på banen.

Raja vil be Toppe redegjøre for hvor mye penger Misjonssambandet har fått i statsstøtte, og hvordan staten fulgte opp finansieringen av internatskolene.

– Hvorfor kontaktet dere Abid Raja?

– Han har selv vokst opp i et religiøst miljø og har tidligere engasjert seg sterkt i saker relatert til religion og urett mot spesielt svake grupper. Det var derfor helt naturlig for oss å presentere vår sak for han. Det ble et konstruktivt møte, svarer de.

– Dere frykter ikke at det kan føre til at folk tenker at dere ønsker å ramme Misjonssambandet hardt økonomisk?

– Vårt mål er å samle alle misjonærbarn som opplever at det er begått en urett. Så vil vi sette oss ned med Misjonssambandet og søke å føre en likeverdig konstruktiv dialog, hvor målet vårt er å få ryddet opp i denne uretten en gang for alle. Det synes vi er rett og rimelig.

Til skoler og skoledrift

Generalsekretær Gunnar Bråthen sier til Dagen at statsstøtten, slik han har forstått det, har gått til skoler og skoledrift.

– Internatskolene var en egen drift ved siden av og som ble driftet av Misjonssambandet.

– Har NLM vært tregere i erkjennelsen av ansvar enn de øvrige misjonsorganisasjonene?

– Jeg tror ikke vi har vært tregere i erkjennelsen av ansvar, for vi har hatt de samme ordningene. Men vi er den organisasjonen som har flest misjonærbarn. Derfor er det kanskje et større spekter av historier og opplevelser også. Uten at vi skal sammenligne oss med andre, så må vi erkjenne at vi ikke har lykkes å møte alle misjonærbarna på en god nok måte, sier han.

Nyanser kan bli borte

Han frykter likevel at nyanser i det store bildet kan bli borte når misjonærbarnsaken nå på nytt blir en stor sak også i riksmediene.

– Konkret tenker jeg på at det er mange år siden internatordningen ble avviklet. Det er ikke sikkert alle får med seg det.

– Når det er sagt, så er det også en bekreftelse på at ordningen ikke har vært god nok, og at det er et betydelig antall som har fått livene sine preget som følge av en oppvekst på internat, sier han.