– Støtten fra menigheten har vært utrolig viktig

En tidlig morgen i november i fjor ringer det på døra til Arne Vistes hus i Sola. Han slenger på seg litt klær og åpner. Utenfor står politifolk fra Oslo. De skal ransake huset hans.

Han blir plassert ved kjøkkenbordet og må se på at politifolkene gjennomsøker huset fra kjeller til loft. De konfiskerer alle familiens datamaskiner.

Viste kjenner en plutselig tørrhet i munnen og ber om å få et glass vann. Da han litt senere må på toalettet, følger en politimann ham til toalettdøren.

– Skal du bli med meg inn også? spør Viste vantro.

Politiet opptrer vennlig. Likevel føles det svært ubehagelig, ja, nesten surrealistisk. Han som setter den personlige friheten så høyt, er ikke fri i sitt eget hjem.

Takket politiet

Sjokket legger seg fort. Et par dager etter sender Arne Viste en e-post til Oslo-politiet der han takker dem.

– Politirazziaen betydde at saken var i gang. At de ville gi meg tilgang til rettssystemet, sier han.

Det var dette han hadde kjempet for i tre år. Helt siden han i 2015 ansatte den første ureturnerbare asylsøkeren i bemanningsfirmaet sitt, Plog AS.

Målet var å provosere fram en rettssak, slik at man kunne få en rettslig prøving av grunnlovens § 110. Viste mener at retten til arbeid, slik det blir slått fast i grunnloven og menneskerettighetene, veier tyngre enn utlendingsloven, som forbyr de ureturnerbare flyktningene å arbeide.

Rettssaken ble ført for Oslo tingrett i september. Forrige torsdag ble dommen kjent. Arne Viste ble dømt til ett år betinget fengsel for brudd på utlendingsloven ved å ha ansatt asylsøkere uten arbeidstillatelse eller opphold i Norge. Vistes selskap ble dømt til å betale en bot på 1,5 millioner kroner, i tillegg til inndragning på 1,4 millioner.

Viktig støtte

Hvem er han, denne sta fyren som gang på gang forsøkte å anmelde sitt eget firma? Hva er det som får en elektroingeniør fra Sola til å sette familieøkonomien på spill for å prøve å hjelpe folk som ikke får forsørge seg selv?

Dagen møter ham i IMI-kirken i Stavanger. Det er en stille ettermiddag. Kafeen ved inngangen er tom for folk. Slik var det ikke sist torsdag, da dommen ble kjent. Venner og støttespillere kom sammen i IMI og ba for ham.

– Støtten fra menigheten har vært utrolig viktig, sier han.

Nudler og ris

Viste finner et kontor der det går an å snakke uforstyrret. Han tar plass i en svart skinnsofa og fyrer løs:

– Det er ikke rett! sier han.

Det er ikke tapet i tingretten han snakker om, selv om dette var en stor skuffelse.

Nei, når Arne Viste snakker om den virkelig store uretten, handler det om at rundt 3.000 ureturnerbare flyktninger i Norge i dag tvinges til å leve på 60 kroner om dagen, fordi de ikke får lov til å jobbe og forsørge seg selv.

– De 60 kronene skal rekke til klær, mat, transport, telefon og alt annet. Det sier seg selv at det ikke går. Mange lever på nudler og ris, sier han.

Likevel er det den endeløse ventingen som er verst for mange papirløse flyktninger.

– Det ødelegger dem, sier Viste.

Fri vilje

Arne Viste kommer opprinnelig fra Kristiansand. Han har fått misjonsengasjement og solidaritet med nødlidende inn med morsmelken i en familie som var aktive i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I studietiden i Trondheim ble barnetroen en voksentro, formet av brytningene mellom naturvitenskapen og hans egen kristne overbevisning.

– På studiet lærte jeg at hele universet, meg selv inkludert, er et maskinelt urverk som går sin gang. Jeg ble fylt med en barnlig trass. Den kristne troen på at det finnes en skapergud, at det finnes moral og etikk, og at mennesket har en fri vilje, ble utrolig viktig for meg. Jeg er ikke en slave av omgivelsene. Slik Gud kan gripe inn, kan også jeg bestemme og påvirke.

– Skal du skrive om meg, er dette med menneskets frie vilje en rød tråd, sier han.

Starten

De siste 18 årene har familien vært medlemmer i IMI-kirken i Stavanger. Flere ganger er det nettopp i denne kirken han har vært, når viktige veivalg er blitt tatt.

– Når jeg ser meg tilbake, ser jeg Guds finger, sier han.

For å forklare engasjementet sitt, begynner han med ungdomskonferansen Impuls i januar i 2012. Like før konferansen var det blitt kjent at statsadvokaten i Rogaland hadde begynt å dele ut bøter til arbeidsgivere som ikke hadde sagt opp de ureturnerbare flyktningene de hadde ansatt, selv om flyktningene hadde mistet skattekortet.

Et samlet formannskap i Stavanger protesterte overfor Justisdepartementet. På Impuls ba over 2000 ungdommene for de ureturnerbare og sendte protest-postkort i store mengder til justisministeren.

– Så fint at dere har et sosialt engasjement, sa Viste, som var nattevakt på sovesalen under Impuls. Ennå var ikke han selv berørt.

Livsforvandlende

Et par uker senere reiste Viste med familien på teamtur med menigheten til Kambodsja. Turen ble livsforvandlende for familiefaren.

– Jeg så en enorm urettferdighet og nød, men også at Gud grep inn og helbredet syke. Jeg hadde fått et glimt inn i Guds rike.

Vel hjemme igjen sa Viste opp jobben sin i Lyse energi, der han hadde vært ansatt i mange år.

– Etter det jeg hadde sett i Kambodsja, kunne jeg ikke fortsette å leve et vanlig liv der jeg var opptatt av å sikre meg og mitt, sier Viste.

Han bestemte seg for å starte sitt eget selskap, som fikk navnet Plog AS. Akkurat hva det skulle drive med,var ikke klart.

Kanskje kunne han skape arbeidsplasser i Kambodsja.

For å få inntekter til selskapet, søkte han seg jobber i oljeindustrien.

Møtet

Det gikk nesten et år. I desember inviterte familien Viste et ektepar med to små gutter fra Eritrea på middagsbesøk. Eritreerne hadde bodd i Norge i fem år. Dette var første gang de var hjemme hos en norsk familie.

Da Viste kjørte dem hjem til Dalane asylmottak, sa den eritreiske familiefaren:

– Det er én ting jeg ikke skjønner, og det er hvorfor jeg ikke får lov til å jobbe lenger.

Det viste seg at faren hadde mistet skattekortet og jobben, som resultat av regjeringens innstramming. Nå levde den lille familien på et eksistensminimum.

Den julen tenkte Arne Viste mye på at Jesus selv var flyktning. Den hellige familie brøt opp om natta og flyktet hals over hode til Egypt.

– Møtet med den eritreiske familien vekket engasjementet mitt for asylsøkere, sier han.

Grunnloven

Ved en tilfeldighet kom Arne Viste over Grunnlovens paragraf 110, en dag han satt og googlet etter noen tekniske løsninger på nettet. Han leste teksten igjen og igjen: «de statlige styresmakter skal legge til rette for at hvert arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsvirksomheten sin».

Dette kunne ikke bety annet enn at Grunnloven slår fast at folk har rett til å arbeide, mens utlendingsloven nektet de ureturnerbare den samme retten.

– Grunnloven står over utlendingsloven. Dette kan ikke være rett, resonnerte Viste.

Han ringte fire-fem telefoner og sendte en henvendelse til justisdepartementet, men kom ikke lenger.

Kallet

På senhøsten i 2013 var det Arne Vistes tur til å ha søndagsskole i IMI Kirken igjen. Dagens tekst var David og Goliat. Han stod foran barna og utbroderte den dramatiske historien om gutten som tok opp kampen mot overmakten. Slik steinen i Davids slynge traff Goliat, traff budskapet Viste med enorm kraft.

– Det slo meg at her forteller jeg denne historien for n’te gang, men selv tør jeg ikke ta opp kampen med myndighetene, sier han.

Viste begynte å se konturene av en juridisk kamp. Han ville ikke kjempe politisk og skrive kronikker, men slåss i rettsapparatet. Han opplevde det allerede som et kall fra Gud, men ble enig med kona om at de skal be om enda en bekreftelse.

– Skulle jeg våge å begynne å ansette ureturnerbare i firmaet mitt? Vi skjønte at det var dramatisk. Det kunne bli en rettslig tvist mellom meg og justisdepartementet som endte med fengsel og straff.

Bekreftelsen kom da Viste hadde søndagsskole tre uker senere. Han underviste barna om gutten som gav fem brød og to fisker til Jesus og opplevde at Gud kalte ham til å gjøre det samme: Gi hele nistepakka.

Ikke lenge etter hadde IMI en talerekke om kristne helter som satt i fengsel. Paulus og Silas var ett eksempel. Daniel i løvehulen var et annet.

– Det slo meg at det ikke er så skamfullt å gå i fengsel, hvis du gjør det for den rette saken. Frykten for fengsel avtok litt.

Kampen

Arne Viste fant sin første ansatte i menigheten. Det var en ureturnerbar kvinne som satt på asylmottak. Jobben hennes var å bygge opp en netthandel for bruktbøker.

– Vi måtte ha en person som hadde et sosialt nettverk rundt seg som kunne gi beskyttelse i stormen som vi antok ville komme. Det hadde denne kvinnen.

Straks kvinnen var ansatt, sendte Arne Viste brev til politiet og skatteetaten. Han ville ha åpenhet. Ikke drive med snusk. Samtidig håpet han at politiet ville gripe inn, slik at prosessen i rettsvesenet kunne starte.

Men politiet grep ikke inn. Han ansatte flere og orienterte på nytt politiet og skatteetaten. Da han rundet 20 ansettelser troppet Viste opp hos politiet og anmeldte sitt eget selskap med NRK fjernsyn på slep. Heller ikke dette førte frem. Anmeldelsen ble henlagt «på grunn av bevisets stilling».

Samtidig fortsatte oppdragene å komme til Plog. Til sammen har han hatt drøyt 70 ureturnerbare ansatt over hele landet.

Stevnet

Samtidig såret det ham å se medieoppslag om sivil ulydighet og ulovlig drift.

– Hele poenget var jo at jeg mente det ikke var ulovlig, men jeg fikk ikke adgang til domstolen for å forsvare meg.

– Konsekvensen ble at jeg mistet et stort oppdrag i oljenæringen. De ville ikke ansette meg, siden politiet mente jeg drev ulovlig. Dermed ble jeg selv gående arbeidsledig. Dette fikk store konsekvenser for økonomien til familien min. Vi solgte bilen og måtte øke huslånet. Firmaet sto i fare for å gå konkurs. Frykten var at økonomien skulle stoppe hele prosjektet. Til da var det jeg selv som hadde tatt alle kostnadene.

Så, i november i fjor, banket Oslo-politiet på døra til familiens hjem på Sola. Det hører med til sjeldenhetene at folk jubler når det blir tatt ut stevning mot dem. Arne Viste er en slik sjeldenhet. Han jublet.

Ikke politisk

Dagene i rettssalen i Oslo var likevel både vonde og gode. Det som virkelig gleder Arne Viste, er den massive støtten han har fått.

– I begynnelsen var vi redde for å bli stående helt alene. Nå får jeg massiv støtte fra folk over hele det politiske spekteret og fra et samlet Kirke-Norge. Folk vil opprette fond og samle inn penger. Jeg er overveldet og takknemlig.

– Hvorfor var det viktig for deg å slåss juridisk og ikke politisk, all den tid det er politikerne som kan endre utlendingsloven?

– Det opplevdes ikke som noen farbar vei å slåss politisk. Men gjennom den juridiske kampen kan vi få politikerne til å skifte mening og å endre loven.

– Hva tenker du om at engasjementet ditt kan føre til at asylsøkere med endelig avslag kan bli værende lenger i en usikker situasjon?

– Jeg respekterer asylsøkerens ansvar for eget liv. Hvis de velger å bli værende i en usikker situasjon i Norge, så er det fordi de opplever at en retur er enda mer usikkert. Igjen handler det om den frie viljen. Jeg gjør ikke noe galt som prøver å hjelpe.

Fengsel

Arne Viste innrømmer at det har vært en seig kamp. For å hente krefter har han reist til Utstein pilegrimsgård på en årlig stille retreat. Han beskriver oppholdene der ute som å ligge i grønne enger.

– Nesten hver gang har jeg opplevd å få konkret veiledning fra Gud under retreaten, sier Viste, som er opptatt av å vandre med Gud, men som ikke tror Gud er interessert i å detaljstyre ham.

– Jeg opplever at Gud sier: «Jeg kan gå foran og forberede, og når du gjør feil, kan jeg gå bak og rydde».

– Fremdeles er det en teoretisk mulighet for at jeg må i fengsel, sier han.

På vei ut av IMI-kirken passerer vi et gitter som er dratt ned langs ene veggen i kafeen. Vi spøker med at vi burde tatt bilde ved gitteret, som en illustrasjon på fengsel.

Viste stiller seg med nesen inntil gitteret og kikker inn gjennom de store, runde hullene. Rommet bak gitteret er et kapell. Han ser rett på korset.

– Hvis det er slik å sitte i fengsel, at jeg får ha blikket festet på korset, er det ikke så skremmende.

Arne Viste ble dømt for å ansette asylsøkere uten lovlig opphold – anker dommen

Ber kirker og privatpersoner om å støtte Arne Viste økonomisk dersom han anker