Støtter de kristne alltid Assad?
Det påstås at kristne i Syria og Egypt alltid støtter myndighetene. Forskeren Georges Fahmi har sjekket påstanden.
Er alle kristne i Syria tilhengere av president Assad? Stiller de kristne i Egypt seg lojalt bak president Sisi?
Den egyptiske forskeren Georges Fahmi vet ikke hvor mange ganger han har hørt at kristne i Midtøsten nesten alltid støtter de sittende, autoritære regimene. Nå er han midt i et forskningsprosjekt der han spør de kristne selv. Han vil vite hva de faktisk mener.
Annonse
Fahmi har valgt å konsentrere seg om nettopp Syria og Egypt. Hensikten er ikke bare å få fakta på bordet. Målet er også å kunne gi råd til vestlige regjeringer og hjelpeorganisasjoner om hvordan de best kan hjelpe kristne til å bli værende i regionen.
Provoserende hjelp
Vestlige aktører sier ofte at «vi må beskytte de kristne i Midtøsten». Som del av forskningsprosjektet har Fahmi derfor spurt kristne i Syria og Egypt om hvilken beskyttelse de i så fall anbefaler. Han har blant annet stilt spørsmålet til ungdomsgrupper, kirkeledere, forretningsfolk og kristen milits.
– De ber om hjelp, men ikke på en slik måte at det gir kristne mye uønsket oppmerksomhet, sier han da Dagen møter ham i Oslo. Her deltok han nylig på en konferanse om minoriteter i regi av blant andre Holocaustsenteret.
– Mange av de vestlige tiltakene er mer til skade enn nytte. De gjør kristne enda mer sårbare. Når Vesten sier at de ønsker å beskytte kristne, blir andre grupper provosert og spør hvorfor de kristne trenger særlig beskyttelse. «Er det fordi de er Vestens agenter?» kan de spørre.
Fahmi understreker at kristne alltid være en minoritet i Midtøsten, mens sunnimuslimene er i flertall.
– De kristne er ikke trygge uten at muslimene er tilfreds. Derfor må det bygges tillit mellom gruppene. Alle, ikke bare de kristne, må for eksempel få vann, elektrisitet og bedre sikkerhet, fortsetter han og roser Vatikanet fordi de satser på dialog med muslimer.
– Den eneste måten å beskytte kristne i Midtøsten på, er å ha dialog med muslimene, mener Georges Fahmi.
Annonse
Stabilitet, først ogfremst
Hva er så fasiten på spørsmålet om kristnes holdninger til egne statsledere?
– Svarene du får, avhenger av hvordan spørsmålene blir stilt, sier Fahmi litt hemmelighetsfullt.
– Hvis du spør kristne i Syria om de støtter Assad eller revolusjonen, vil de svare Assad. Han representerer stabilitet. «Revolusjonen» betyr for dem IS, Nusrafronten eller andre islamistiske grupper som det er umulig for kristne å leve sammen med.
– Men hvis du spør om de foretrekker Assad eller et demokratisk Syria, vil svaret bli et annet.
Fungerende stat
Forskeren som nå er del av Midtøsten-programmet ved European University i Firenze i Italia, forklarer at kristne først og fremst vil ha tilbake en fungerende stat. De bryr seg mindre om Assad, hevder han.
– Hvis en annen leder hadde gjenopprettet staten og stabiliteten, kunne de godt ha støttet vedkommende.
Annonse
Han mener at kristnes uvilje til å gjøre militærtjeneste, sier mye om holdningen deres.
– Kristne flykter fra militærtjeneste i Syria, selv om de sier at de støtter Assad. Når du spør hvorfor de ikke blir værende og kjemper, svarer de at de ikke vil dø for dette regimet. «Det er ikke min kamp», kan de svare.
Overlevelse
Forskeren ser at holdningene har endret seg i løpet av krigen.
– I den første tiden var kristne mer delt i spørsmålet om Assad, revolusjonen og spørsmålet om et demokratisk Syria. Men da islamistene ble en dominerende kraft i opposisjonen, endret mange mening. «Hvis jeg må velge, velger jeg Assad, men jeg foretrekker å forlate landet», sa mange da.
Det samme ser han i Egypt. Han forteller at en del kristne var svært optimistiske i begynnelsen. De ville ha demokrati og fjerne president Hosni Mubarak, som hadde sittet ved makten siden 1981.
– Men da Det muslimske brorskapet og Mohammed Mursi kom til makten, skiftet de holdning. Brorskapet definerte demokrati som flertallsstyre. De hadde ingen forståelse for minoritetsrettigheter. For de kristne ble overlevelse viktigere enn drømmen om demokrati. Da de militære aksjonerte og fjernet president Mursi, var det derfor mange kristne som støttet dem.
Avhengige av staten
Annonse
Mens kristne i Midtøsten fremstår som lojale mot staten, har den kurdiske minoriteten inntatt en mer selvstendig rolle. Én av grunnene til dette, er at kurderne er bedre organisert, mener forskeren.
– I motsetning til kurderne har kristne i Midtøsten ingen formelle statsstrukturer. Kurderne bryr seg ikke så mye om staten kollapser. Det vil tvert i mot gi dem anledning til å erklære sin egen stat og region. Kristne, derimot, er svært avhengige av staten.
– Det er ikke det at de aktivt støtter regimene, men regimene er deres eneste alternativ, tilføyer han.
– Stemmer det at det kun er regjeringskontrollerte områder i Syria som er trygge for kristne?
– Ja. De fleste andre områdene er kontrollert av islamistiske grupper. Selv om ikke alle disse gruppene er som IS, er der islamistisk styre og religiøse domstoler. Jeg kan godt forstå at de kristne er redde. Dette er ingen spøk.
