Strammer inn krav til palestinerne

I statsbudsjettet blir det understreket at den norske støtten til de palestinske selvstyremyndighetene (PA) har som mål å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat. Som i tidligere statsbudsjett blir det understreket at norske myndigheter ser på styrking av den palestinske økonomien som et av de mest effektive bidragene for å fremme en tostatsløsning.

Men i år har UD lagt et krav som tidligere år ikke har vært så tydelig. I budsjettet heter det at «det en forutsetning at budsjettstøtten til PA til enhver tid er gjenstand for reformkrav og underlagt robust kontroll».

– Et tydelig signal til PA

– Hva er det dere signaliserer i årets statsbudsjett?

– Det er først og fremst et veldig tydelig signal til PA, men også til andre mottagere og samfunnsorganisasjoner i Israel og de palestinske områdene, om at vi har et skjerpet fokus på at støtten skal gå til formålet. Vi har også fulgt det opp tidligere, men vi nå gir vi et tydeligere signal, sier politisk rådgiver Bård Ludvig Thorheim (H) i Utenriksdepartementet.

– Hvorfor gjør dere det nå?

– Det står tydelig i Jeløyaplattformen, og da er det viktig at regjeringen følger det opp. Det gjelder både at vi ikke støtter organisasjoner som har BDS som hovedformål. Der har vi skjerpet forvaltningspraksis. Nå gir vi ettårige avtaler, ikke flerårige, noe som gir oss mer kontroll fra år til år. Vi gir ikke lenger kjernestøtte, men prosjektstøtte. Med kjernestøtten stod organisasjonene mer fritt til å disponere selv. Vi har også et krav om at ikke noe skal gå til fangelønn av vår støtte. Og vi støtter ikke sivilsamfunn som driver med hatytringer på noen av sidene i konflikten.

BDS er aksjonsgrupper og organisasjoner som fremmer boikott, deivesteringer og sanksjoner mot Israel.

– Hva skal til for at dere reduserer støtten til de palestinske selvstyremyndighetene?

– At de bryter med kravene våre slik de fremgår i statsbudsjettet. Vi har blant annet vært veldig tydelig på at pengene ikke skal gå til fangelønn. Sammen med andre land har vi sagt veldig tydelig fra om at vi ikke aksepterer den praksisen.

Dagen har tidligere skrevet at utenriksminister Ine Søreide Eriksen fikk bekreftet i et møte med den palestinske finansministeren Shukri Bishara 5. august at Norge ikke finansierer lønn til fengslede terrorister og familiemedlemmer. Hennes forgjenger Børge Brende sa til Dagen i 2016 at han fikk de samme forsikringene fra president Mahmoud Abbas den gang.

Spørsmålet om fangelønn har flere ganger vært reist av norske stortingsrepresentanter, som er bekymret for at den norske støtten er med å finansiere familien til terrorfengslede palestinere.

Fangelønn

I september ble en israelsk firebarnsfar drept av en 17 år gammel palestiner. Like etterpå meldte CBN News at palestinske myndigheter overfører 400 amerikanske dollar i måneden til 17-åringens familie i tre år fremover.

– Hvordan sjekker dere slike nyheter om fangelønn?

– Vi er først og fremst opptatt av at støtten vi gir ikke går til det formålet. Vi er veldig tydelig på det. Som den spesielle rollen vi har som leder av giverlandsgruppen, har vi tett kontakt med de som jobber i PA.

– Er det større sannsynlighet at dere kommer til å kutte etter disse signalene i statsbudsjettet?

– Støtten til PA vurderes ut fra både de humanitære og de langsiktige behovene for å få en bærekraftig palestinsk økonomi. Det vil ligge til grunn for vår støtte. Hvis vi ser at vår støtte misbrukes ut fra kravene i statsbudsjettet, er det klart at det vil få konsekvenser. Det gjelder for øvrig også for andre mottagere av norsk støtte.

I forslaget til statsbudsjett for neste år, er inndelingen av støtte til palestinske områder fordelt på flere kapitler. Støtten ser ut til å ligge på samme nivå som tidligere år, men den siste fordelingen mellom forskjellige prosjekter skjer internt i Utenriksdepartementet i januar.

Ifølge israelske kilder har omkring 7,5 prosent av det palestinske budsjettet gått til fangelønn de siste årene.

Siv Jensen tror KrF vil ha blandede reaksjoner på statsbudsjettet

Tror budsjettet har lite å si for KrFs veivalg

Framhever KrF-budsjett i møte med invitasjon fra finansministeren

KrF-frieri i Jensens finanstale

KrFs veivalg setter 2019-budsjettet i skyggen