Strengere krav til pastorer i Baptistsamfunnet

Er det for lett å bli ansatt som baptistpastor?

Det var et spørsmål som landsmøtet i Det Norske Baptistsamfunn måtte ta stilling til under helgens samling utenfor Gardermoen.

I tre år har et utvalg under navnet BID-komiteen jobbet med identitet, bibelsyn, forståelse av frihet og forpliktelse innen baptistfellesskapet.

Komiteens leder, Elise Angen, var den som presenterte resultatet av arbeidet før deltakerne på landsmøtet stemte over forslagene.

Når det gjaldt forslaget om «å styrke pastorgodkjenningsordningen» ble det enstemmig vedtatt.

Ingen hadde heller noen sterke innvendinger mot innstrammingen fra talerstolen.

– Det er en anerkjennelse av at vi er på samme bølgelengde. Hele baptistsamfunnet har forstått at dette er vinn-vinn for alle, sier Angen til Dagen.

Peker på flere fordeler

I korte trekk dreier vedtaket seg om å gi ansettelsesrådet, som består av blant annet representanter fra styret, ledelsen og med teologisk fagkompetanse, to nye representanter;

• En fast representant fra menighetene.
• En representant fra den aktuelle menigheten som skal ansette pastoren.

Ansettelsesrådet skal legge vekt på ferdigheter, skikkethet og kompetanse.

De vil også ha myndighet til å frata en pastor sin pastorgodkjenning.

– Godkjenningsordningen dreier seg i bunn og grunn om å gi trygghet til den enkelte pastor, menighetene og baptistsamfunnet, sier Elise Angen.

Hun forteller at baptistsamfunnet har hatt en godkjenningsordning i over 50 år, men at tiden var inne for å løfte den fram og styrke menighetenes innflytelse.

– Vi ønsker menighetens perspektiver og involvering fordi dette angår nettopp dem, sier BID-lederen.

Mer press fra myndighetene

I diskusjonen rundt forslaget ble det påpekt at statsforvalteren de senere årene har rettet et skarpere blikk mot ulike trossamfunn i Norge som følge av ny tros- og livssynslov.

– Det er kjempeviktig for alle i baptistsamfunnet at det foreligger en sterk ordning for godkjenning av pastorer, sa tidligere generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn, Terje Aadne, fra talerstolen.

– Vi har sett ledere som dessverre har misbrukt sin stilling og som skader enkeltmennesker og fellesskap. Ansvaret ligger på kirkesamfunnet i myndighetenes øyne, så derfor er det viktig med et godt system, sa Linda Aadne, som har sittet i BID-komiteen.

Elise Angen mener sterkere godkjenningsordning ikke betyr overvåking eller at noen pastorer skal «tas».

– Overhodet ikke. Det handler om å ta forvalteransvaret vårt på alvor.

– Har det vært for lett å bli pastor i baptistsamfunnet tidligere?

– Det vet jeg ikke. Men på samfunnsnivå har vi fått en nødvendig og økt bevissthet om viktigheten av skikkethet i ulike typer yrker. I kirkesammenheng gjelder det gjerne pastoren, sier hun.

– Bare positivt

Zatlung Lian MangDun er pastor i Kristiansand Baptistmenighet. Han mener en innstramming av pastorkravene er på sin plass.

– For meg er det bare positivt at ordningen styrkes, men jeg synes det kunne godt vært obligatorisk, sier han.

Landsmøtet vedtok at forslaget til BID-komiteen skulle endre ordlyd fra «skal» til «bør» i følgene setning:

«Medlemsmenigheten skal sikre at ansatte pastorer er eller blir godkjent gjennom Det Norske Baptistsamfunns ordning for dette.»

– Frykter du at du som pastor blir overvåket i større grad, med tanke på at de i teorien kan avsette deg?

– Nei, tvert imot. Det er fint at vi heller kan koble på rådet før en konflikt eskalerer. Det er viktig at vi pastorer har troverdighet, og det mener jeg denne ordningen bidrar til.

Bestekompisene Bawi (27) og Zatlung (29) fra Burma leder tradisjonsrik baptistmenighet i Kristiansand

– Er du glad for at de som ikke skikker seg til å være pastorer i baptistsamfunnet kan bli sagt opp?

– Vel, jeg håper heller at rådet kan hjelpe dem, lære dem opp i vår teologi og hvordan en baptistpastor skal være. Fordi det skal stilles krav til oss baptistpastorer, sier MangDun.

Utsatt konklusjon om samlivsetikk

På siden av BID-gruppen har et eget fagutvalg jobbet med forståelsen av samlivsetikken i baptistsamfunnet. Et etterspurt område i kirkesamfunnet.

Mange snakker om mangfold. Baptistene leverer

Etter planen skulle råd om samlivsetikk komme i tide til å fatte vedtak under landsmøtet 2022, men det skjedde ikke.

Utvalget beklaget fra scenen og begrunnet utsettelsen med knapp tid og uforutsette forfall i gruppen. De gir seg selv en endelig frist til landsmøtet i 2023.

I saksdokumentet til landsmøtet sto det:

«At et medlem måtte trekke seg grunnet endret arbeidssituasjon og et annet måtte fratre grunnet sykdom, førte til ekstra belastning for de tre gjenværende. Sakskomplekset er i tillegg omfattende, det er ulike syn som skal gjennomarbeides og fagrådet ønsket å gjøre et helhetlig arbeid. Det er ca. 30 år siden det i vårt kirkesamfunn ble gjort en tilsvarende utredning.»

Reaksjonene i salen var blandet. Enkelte uttrykte forståelse for situasjonen og takknemlighet for innsatsen til rådet i en sammensatt sak.

Andre fortalte om en frustrasjon og utålmodighet over at konklusjonen lar vente på seg.

Temaet omtales som «viktig for å komme videre som kirkesamfunn».