Strever med å være bra nok

Prestasjonspress, sosialt press og utseendepress er noen av utfordringene unge gutter møter i dag.

Publisert Sist oppdatert

Mor­ten Hol­m­quistfors­ker på kon­fir­mant­ar­beid og kris­tent ung­doms­ar­beid ved Me­nig­hets­fa­kul­te­tet og har star­tet nett­si­den Ung­doms­ar­beid.no.

Nå skal gut­te­ne være greie og snak­ke om fø­lel­ser, viser ny forsk­ning

Han un­der­stre­ker at han ikke har satt seg til­strek­ke­lig inn i Over­ås forsk­ning, men sier en del av fun­ne­ne ser gjen­kjen­ne­li­ge ut.

- Jeg har fulgt kon­fir­mant­ar­beid som fors­ker og fri­vil­lig med­ar­bei­der og er også ten­årings­far. Jeg har helt klart et inn­trykk av en end­ring i ret­ning av noen my­ke­re ut­trykk hos gut­ter.

Der Over­ås blant annet peker på like­stil­lings­ar­beid som en årsak til end­rin­gen er Hol­m­quist mer til­bøye­lig til å nevne po­pu­lær­kul­tu­rens for­bil­der.

- Det er i hvert fall et sam­men­satt bilde. Ser en ut­tryk­ket til for ek­sem­pel Jus­tin Bie­ber så er det mer me­tro­sek­su­elt, nes­ten an­dro­gynt med fe­mi­ni­ne trekk.

At gutte­rol­len er i end­ring kan være et gode mener ung­doms­fors­ke­ren. Han er ikke skremt av gut­ter som snak­ker om fø­lel­ser og viser myke sider.

- Men når det er sagt så ser jeg de­fi­ni­tivt at gut­ter kan være både tøffe og harde i dag også.

Kropps­press og ut­se­ende­press er han imid­ler­tid mer uro­lig for. Da Hol­m­quist med flere gjen­nom­før­te en un­der­sø­kel­se blant ung­dom i 2007 kom det fram at svært mange hadde et an­strengt for­hold til egen kropp. En høy pro­sent ve­gret seg for å dusje i gym­ti­men eller de du­sjet med un­der­tøy på. I til­legg var det svært mange som opp­gav at dusjin­gen plag­de dem på en eller annen måte.

- Det viser et kom­pli­sert for­hold til kropp, også blant dem med samme kjønn. Mage­musk­le­ne må være på plass for at en skal kunne være god nok.

Et an­strengt for­hold til kropp og ut­se­en­de er ikke gut­te­ne alene om, mener Hol­m­quist.

- Se bare på tre­nings­stu­dio­ene som går så det suser. Det er et van­vit­tig kropps­fo­kus med lav­kar­bo og lig­nen­de. Her mener jeg vir­ke­lig at kir­ken og teo­lo­gi­en har mye å ta tak i.

- Hvil­ket bud­skap har kir­ken til unge men­nes­ker som lever med dette pres­set?

- Det er vik­tig å få frem at du er skapt, at du er vil­let. Noen vil deg. Det er jo noe vi vet og har hørt, men det å vir­ke­lig jobbe seg inn i det og eie det som en sann­het tror jeg er vel­dig vik­tig. Så må en finne en god måte å si at ak­tivt liv er godt for krop­pen. Det er bi­belsk å ære Gud ved å ta vare på krop­pen som han har skapt og gitt oss. Men det må gjø­res uten at det blir dette peset og denne skam­men over at en ikke ser bra nok ut.

- Går de mer myke ver­di­ene som kom­mer fram i Over­ås un­der­sø­kel­se i kon­trast til Bi­be­lens ulike for­bil­der, eller er det rom for dette?

- Det fin­nes vel­dig ster­ke for­tel­lin­ger om menn både i Det gamle og Det nye tes­ta­men­tet. Sam­spil­let mel­lom Jesus og Peter er et ek­sem­pel som viser ver­di­en av å kunne vende om når en har svik­tet, og «være en mann» sånn sett, sier Hol­m­quist.

Han tror imid­ler­tid at vår bi­bel­les­ning er far­get av vår egen kul­tu­rel­le hver­dag. Der­med kan bi­bels­ke menn bli «over­snil­le» noen gan­ger, tror han.

- Jesus er jo himla tøff og gans­ke hard noen gan­ger. Pau­lus snak­ker om at han føk like opp i an­sik­tet på Kefas (Peter, journ. anm.) og han sier at de som om­skjæ­rer seg gjer­ne må kutte av seg kjønns­or­ga­ne­ne. Det er jo gans­ke rått. Vi må ha rom for litt mer av det røf­fe­re, sier Mor­ten Hol­m­quist.

Andreas Grav­dal er for­fat­ter av boken «En utro­lig bra bok for unge folk» og job­ber nå med en bok om å være bra nok. Grav­dal hol­der fore­drag for unge men­nes­ker over hele Norge om iden­ti­tet og selv­bil­de. Han har lest deler av forsk­nings­opp­ga­ven til Overå og kjen­ner igjen inn­hol­det.

- Mitt inn­tykk er at Overå gir et rik­tig bilde av slik unge ten­ker i dag, sier Grav­dal til Vel­sig­net Helg.

Han synes det er po­si­tivt at unge gut­ter set­ter ord på fø­lel­se­ne sine.

- Gut­ter ten­ker og re­flek­te­rer. Det har de all­tid gjort. Men kan­skje vi har blitt flin­ke­re til å gi dem rom for å snak­ke om tan­ke­ne sine. Jeg tror jo sko­len har blitt bedre på å gi barna rom til å sette ord på tan­ker og fø­lel­ser. Når man åpner seg og står for noe blir man også tryg­ge­re på seg selv. Og tryg­ge ung­dom­mer tar bedre valg i livet - det er det ingen tvil om, sier Grav­dal.

Han mener det er en mis­for­stå­el­se at fø­lel­ser er noe fe­mi­nint.

- Det fins jo også jen­ter som synes det er vans­ke­lig å snak­ke om fø­lel­ser og pri­va­te ting. Det er noe ste­reo­ty­pisk å tenke at jen­ter kan snak­ke om fø­lel­ser, men at gut­ter ikke kan det. Min er­fa­ring er at gut­ter ab­so­lutt er in­ter­es­sert i å snak­ke om fø­lel­ser, men de kom­mer gjer­ne ras­ke­re til po­en­get.

Lik Hol­m­qvist tror også Grav­dal at for­bil­de­ne i medie­ne har på­vir­ket en ny ge­ne­ra­sjon.

- Idea­le­ne for gut­ter på 80-tal­let var Rambo og Schwarzen­eg­ger. Men etter år­tu­sen­skif­tet kom David Beck­ham. Det er et før og etter Beck­ham. Plut­se­lig end­ret hår­fri­sy­re­ne seg, gut­ter tok stri­per og bruk­te voks. Den me­tro­sek­su­el­le man­nen voks­te frem, ut­se­en­de ble vik­tig, ikke bare musk­le­ne. I dag er det helt stue­rent å være opp­tatt av ut­se­en­de, sier Grav­dal.

Men et sam­funn som leg­ger vekt på so­si­al kom­pe­tan­se har også sine bak­si­der.

- Vi snak­ker om at det er tøft å være grei gutt, men hvor­dan av­gjør vi hvem som er grei? Det er gjer­ne de som kan kom­mu­ni­se­re godt, og som har so­si­al kom­pe­tan­se som blir opp­fat­tet som greie. De som ikke mest­rer dette like godt kan havne uten­for, sier Grav­dal.

Han tror også vekt­leg­gin­gen av teori­kunn­skap frem­for fy­sisk ar­beid er et pro­blem for en del unge gut­ter som sli­ter på sko­len.

- Vi lever i et kunn­skaps­sam­funn, ikke et in­du­stri­sam­funn. For noen gut­ter er det vans­ke­lig å finne sin plass i kunn­skaps­sam­fun­net der musk­ler møter tan­ker. Hvis man ikke mest­rer teori­kunn­skap, hvor skal man da jobbe?

- Jeg opp­le­ver at vi har en ut­ford­ring på dette om­rå­det. Alle vil jo finne verdi og me­ning, og hvor går den hvis man ikke mest­rer teori­en? Er det behov for musk­ler i dag når alt er styrt av ro­bo­ter og ma­ski­ner?

- Vi skal ikke un­der­vur­de­re ver­di­en av fy­sisk ar­beid. Det er en ur­kraft i men­nes­ke som ikke kan av­skri­ves på grunn av like­stil­ling. Noen har et stør­re behov for å drive med fy­sisk ar­beid enn andre, sier Grav­dal.

Powered by Labrador CMS