Strid om helligdag tilspisser seg – partiveteran melder seg ut i protest

Den nye samlingsregjeringen til Mette Frederiksen vil sløyfe en helligdag. Målet er å tjene mer penger og styrke forsvaret.

Blant de skarpeste kritikerne er kirken og opposisjonen i Folketinget. Også fagbevegelsen har ifølge Danmarks Radio gått til frontalangrep på forslaget.

Store bededag er en dansk spesialitet. Helligdagen finnes ikke i andre land. For å øke inntektene i et krisepreget budsjett, mener regjeringen at det er tre milliarder å hente ved at folk arbeider en ekstra dag i året. Da ryker bededagen, som er en bevegelig helligdag på vårparten.

Mette Fredriksens leder en flertallsregjering. De har mandater nok til å få vedtatt lovforslag uten støtte fra de andre partiene i Folketinget, danskenes nasjonalforsamling.

Forslaget ble formelt lansert sist torsdag. Tirsdag forsvarte statsministeren det i et møte i Folketinget.

Opposisjonen raser over at de ikke blir tatt med i en diskusjon om hvordan økte bevilgninger til forsvaret skal finansieres.

Partileder for Den konservative, Søren Pape Poulsen, beskylder regjeringen for «bøllemetoder». Han reagerer også på koblingen mellom helligdag og forsvarsbudsjett.

– Jeg frykter det utvikler seg fra å være en flertallsregjering til et flertallstyranni, sier Pernille Vermund, partileder i Nye Borgerlige til Danmarks Radio.

Partiet Venstre har en sentral posisjon i den nye regjeringen. Partileder Jakob Ellemann-Jensen er forsvarsminister.

Derfor vekker det oppsikt når en av partiets kjente veteraner har meldt seg ut i protest mot bededagsforslaget. Birthe Rønn Hornbech har blant annet vært minister med ansvar for innvandring og kirkepolitikk.

Søndag kveld var det slutt på et 48 år langt partimedlemskap.

– Det som har skjedd de siste ukene, hvor man går inn og bestemmer over partene i arbeidslivet, det er så u-liberalt, sier til hun Ritzau.

Hun reagerer også på at hennes gamle parti griper inn i kirkens indre anliggender. Forslaget er sendt på høring, men ifølge kritikerne med altfor kort frist.

– Lovsjusk, sier den utmeldte partiveteranen.

– Kritikken fortsetter hagle ned over ideen, ikke bare fordi det er et inngrep i kirkens indre anliggender, men også fordi staten krysser en grense som den ikke bør krysse, skriver Kristeligt Dagblad.

Blant de som mener dette er Marianne Christiansen, biskop i Haderslev.

Dansk modell

Hun kaller situasjonen «trist og avslørende» og mener den viser at det ikke er noe vern mot statens inngripen i kirkens indre anliggender.

– Vi taler om den danske modell på arbeidsmarkedet, men der er også en dansk modell i forholdet mellom stat og kirke, påpeker hun.

Kirke og stat

Folkekirken i Danmark ble grunnlovsfestet på den forutsetning at det skulle lages en forfatning. Den kom aldri, noe biskopen mener er til å leve med så lenge staten ikke blander seg bort i kirkens indre anliggender.

– Denne balansen er i ferd med å gå i stykker, mener biskopen.

Kirkeledere reagerer også på at de ikke er tatt med på råd, noe som stykke støttes av en professor i kirkerett.

Lisbeth Christoffersen, som er ansatt ved Roskilde universitet, mener den nye kirkeministeren må snakke med biskopene før hun går til dronningen med «et nesten tomt dokument».

Jyllands-Posten meldte tirsdag at kirkeminister Louise Schack Elholm (V) vil snakke med biskopene om hvordan bededagen skal praktiseres dersom den avvikles som fridag.

Onsdag meldte samme avis at bededagen ikke forsvinner i hele kongeriket: Den skal bestå på Grønland og Færøyene.