Strømkrise og rentehopp: kristne nybygg sliter – men det finnes ett unntak

Ett år etter en storslått åpning i fjor på denne tiden peker pilene nedover for KFskolen i Stavanger. Det er færre førsteklassinger i år, regnskapstallene er blodrøde og rentehevingene står i kø.

Rektor ved KFskolen, Bjarte Sårheim, er bekymret for hva som venter – og han er ikke den eneste.

– Håper ikke de går konkurs

Det er nemlig ikke lett å være friskole, kirke og bedehus på Sørvestlandet om dagen.

I dette området har døgnprisen på strøm har vært 158 ganger dyrere enn i Nord-Norge, hvis man ser kun på strømprisen uten nettleie og avgifter, viser tall fra Nord Pool. For eksempel kostet en kilowattime 4,40 kroner på Sørvestlandet, mens den lå på ett øre per kilowattime i Nord-Norge.

– For bedehus, kirker og friskoler, som har satset på store nybygg, er det forferdelig vanskelige kostnader, sier økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Dagen.

– Jeg håper ikke noen går konkurs

«Krevende»

På toppen av det hele er renten på vei oppover, etter nesten 40 år med nedgang.

Frem til september i fjor var styringsrenten på null prosent. Først økte sentralbanksjef Ida Wolden Bakke renten til 1,25. Forrige uke ble den hevet igjen til 1,75 prosent, og det ser ikke ut til å stoppe der.

I september kan renten dobles enda en gang, har sentralbanksjefen varslet. Ved utgangen av året tror økonomer flest at renten vil være oppe på 2,75 prosent, ifølge Dagens Næringsliv.

Med dette som bakteppe går KFskolen inn i sitt andre år i det prisbelønte skolebygget. Rektoren beskriver situasjonen som «krevende». Det er det flere grunner til.

Færre elever og mindre tilskudd

For det første har regjeringen innført gratis SFO i alle offentlige skoler. Friskoler, som KFskolen, får ingen av tilskuddene som skal finansiere ordningen.

– Vi har snakket med flere foreldre som kunne tenkt å seg å sende ungene hit, men så de velger ikke KFskolen, siden her må de betale for SFO selv, forklarer Sårheim.

– Resultatet er et familiene med minst ressurser ikke har råd til å sende barna på friskole.

Rachel Eirin (6) og Benjamin (8) går på Normisjons dyreste grunnskole

Om dette er grunnen til at det er færre førsteklassinger på skolen i år enn i fjor på samme tid vet han ikke, men at skolen kunne trengt de ekstra skolepengene nå er det liten tvil om.

Røde tall

I 2022 har det offentlige tilskuddet til friskolene sunket mellom fem og syv prosent. For KFskolen tilsvarer dette inntil halvannen million kroner.

Økt rente hadde Sårheim imidlertid budsjettert med. Derfor har skolen også bundet noe av renten på et lavere nivå enn den er i dag, men at strømprisen skulle bli så høy var det ingen som hadde forestilt seg.

– Vi har et nytt bygg som er veldig energieffektivt, men er spente på hvordan det går fremover, innrømmer han.

– Vi har et sekssifret tall under den røde linjen i regnskapet, fordi kostnadene har vært så mye høyere enn forventet.

– Kutter i trivsel

For å holde seg flytende har KFskolen innført flere sparetiltak.

Nye lekeapparater til skolegården droppes. Nyansettelser av for eksempel sosiallærer utsettes og dyre utflukter for elevene er satt på pause.

– Tiltak som gir trivselen i hverdagen må kuttes, sier Sårheim.

Videre økes skolepengene med hundre kroner dette semesteret.

Rektoren håper KFskolen kommer seg over kneika med tiden.

– Eierne våre i Normisjon og IMI Kirken er tydelige på at de ønsker skolen, og vi skal drive skole i mange år fremover. Ett år med utfordringer er lite i den store sammenhengen.

Åpnet med brask og bram

På samme tid som KFskolen åpnet flyttet også Misjonssalen inn i nye, påkostede lokaler i NLM Sandnesposten.

På den offisielle åpningsfesten var lovordene mange fra ordfører, entreprenører og lokalt næringsliv.

Da dette bedehuset åpnet var det med hele kommunen i ryggen

Funksjonelle lokaler har gitt Misjonssalen muligheter til å starte opp flere nye tilbud det siste året, men nå kommer motgangen.

– Belastning på forsamlingen

Renteøkningen vil føre til økte utgifter etter hvert. Strømprisen svir allerede.

– Vi kan ende på en økning i overkant av 300 000 kroner i strømutgifter årlig, dersom vi legger dagens strømpris til grunn, sier styreleder Morris Kjølleberg.

Første kvartal fikk Misjonssalen strømstøtte for frivillige organisasjoner. De håper søknaden innvilges også dette kvartalet.

Videre har de lagt opp til mer effektiv energistyring, men det er fortsatt mye av kostnadsgapet som gjenstår å tettes.

– Det blir uansett en stor økonomisk belastning på forsamlingen, sier Kjølleberg.

– Ingen steder å skjære ned

Medlemmene har allerede hatt ett skippertak rundt juletider i fjor og ett i februar. Siden den gang har privathusholdningene fått rentehevinger i fanget og nye prishopp på strøm, matvarer og drivstoff.

– Hva skjer hvis medlemmene nå prioriterer økte utgifter på hjemmebane i stedet?

– Klarer vi ikke få inn det vi trenger ekstra må vi redusere aktiviteten, men det vil vi for alt i verden unngå. Færre møter betyr mindre inntekt. Og færre aktiviteter for barn og unge medfører færre foreldre som kommer.

– Jeg ser nok i øyeblikket ikke helt for meg hvor vi skal skjære ned. Vi ønsker tvert imot å øke aktiviteten, sier Morris Kjølleberg.

Ble positivt overrasket

Videre sør i Rogaland ligger et bedehus som har fått langt mer negativ oppmerksomhet enn KFskolen og Misjonssalen.

Dette er ungdommene som setter sinnene i kok på Klepp

Likevel har året etter nyåpningen av Kleppe bedehus vært en suksess på flere måter.

– Det har egentlig gått over all forventning. VI ligger bedre an enn vi prosjekterte, sier styreleder Edvin Vestvik.

– Fordelen vår er at vi har nytt hus der vi bruker strømmen mer effektivt med varmepumpe og bedre isolasjon. Sånn sett kommer vi positivt ut i forhold til før oppussingen.

Før strømmen økte hadde bedehuset inngått en fastprisavtale med Kristen-Norges innkjøpsforbund (KNIF). Dette har holdt strømutgiftene nede. I tillegg har en kommunal støtteordning, som før fordelte seg utover ti år, nå blitt samlet opp og utbetalt som en engangssum til bedehuset.

Det betyr 3 millioner kroner ekstra i kassen, som bedehuset nå har brukt til å betale ned gjeld.

– Derfor betaler vi mindre renter og avdrag de neste ti årene. Med dagens rentenivå sparer vi hundretusener ved å få hele tilskuddet utdelt nå, sier Edvin.

Forsamlingen vokser

Styrelederen tror dessuten at nybygget og Klepp-saken har bidratt til å trekke flere folk til menigheten.

– Vi er blitt flere folk etter vi satset. Nøyaktig hvor mange vet jeg ikke, men oppmerksomheten rundt bedehuset trekker som folk som før har vært passive eller ikke har hatt en fast plass å gå. De velger gjerne menigheten de har sett eller hørt om i media.