Studentene i Bergen tar alkoholgrep

I fjor viste studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) at fakulteter i Bergen har studentene som ruser seg oftest. Det var en økning i skadelig alkoholforbruk blant studentene i vestlandsbyen. Ifølge VG hadde bergensstudentene også de mest kontinentale drikkevanene, noe som innebærer flest drikkedager i uken med høyt alkoholkonsum.

– Riktig retning

Når Studentparlamentet i Bergen lanserer en alkoholfokusfri dag i fadderuken til høsten, har de ryggdekning fra målgruppen. Mer enn 60 prosent av norske studenter ønsker flere alkohol- og rusfokusfrie arrangement, ifølge SHoT.

– Hvorfor ikke ta det helt ut, være radikal og tilby en alkoholfridag i fadderuken?

– En ting er at det ikke vil være mulig å håndheve et slikt vedtak. Dessuten er det snakk om voksne mennesker som til syvende og sist har ansvar for seg selv. Vi vil legge til rette for at alle skal få en så bra fadderuke som mulig.

– Viktig å engasjere seg

I intervju med Dagen i fjor sa Klæboe at Fadderuken er en av de viktigste arenaene for integrering, men at mange opplever et stort drikkepress.

– Du pekte på de internasjonale studentene som en gruppe som særlig sleit med fadderuken. Hva er blitt gjort for at de skal oppleve den som overkommelig?

– Alkoholfokusfri dag er ett av de konkrete tiltakene som er igangsatt. Vi mener at alle studentene må bli introdusert til studentlivet i Bergen. Det er viktig å engasjere seg for å ha noe å gjøre og noen å være med.

Ensomhet

– Fakulteter i Bergen har studentene som ruser seg oftest, viste SHoT 2018. Gjør dere mer for å få bukt med problemet?

– Jeg tror dette handler mye om psykisk helse. Ensomhet blant studenter er det mer oppmerksomhet på nå enn tidligere. Det jobbes mye med dette fra universitetets side og vi håper også at de nasjonale myndighetene setter større fokus på dette.

– Gjør dere noe for å snu alkoholinntaket blant studenter i hverdagen?

– Det er vanskelig å gjøre noe med det studentene gjør på fritiden. Organisasjonsdagen i fadderuken skal hjelpe studenter å komme inn i gode sosiale miljø hvor alkohol ikke trenger å være i fokus, svarer Klæboe.

– Mer inkluderende

Børge Sivertsen, seniorforsker på Folkehelseinstituttet, har forsket på SHoT-tallene og sier at en alkoholfokusfri dag er et utelukkende positivt tiltak.

– Det er urovekkende høye tall vi finner om alkoholkonsum blant studenter og spesielt under fadderuken. Her har alkohol fått et uheldig fokus de siste årene.

I fjor sa Sivertsen til Khrono, nettavisen som utgis av Oslomet - storbyuniversitetet, at han ble overrasket over at alkoholbruken som kan defineres som skadelig hadde økt fra tre til fem prosent i perioden 2014-2018, en trend som gjaldt både mannlige og kvinnelige studenter.

Sivertsen anbefalte da flere alkoholfrie tilbud blant annet i fadderuken.

– Mange er sårbare i sitt første møte med høyere utdanning og overgangen fra et relativt beskyttet liv i videregående skole kan være stor, sa han til Khrono.

Sivertsen tror alkoholfokusfri dag kan hjelpe fadderuken til nettopp å bli mer inkluderende:

– Avholdsstudenter vil gjerne fullstendig unngå arrangementer der det er så høyt forbruk av alkohol, sier han.

Kule arrangement

Susann Andora Biseth-Michelsen leder studentparlamentet i Oslo. Hun synes initiativet fra søsterorganisasjonen i Bergen er veldig bra.

– Jeg syns ikke man skal forby alkohol og tror ikke det er positivt med et svart-hvitt bilde av alkohol. Men jeg vil understreke at ingen skal oppleve alkoholpress og at alle skal kunne drikke alkoholfritt på alle arrangement. Det som er fint med denne dagen, er at det ikke er snakk om et forbud, men at oppmerksomheten ikke skal være på alkohol, sier hun.

I hovedstaden har man funnet en litt annen vei enn i Bergen. Universitetet i Oslo har selv vedtatt retningslinjer for fadderne som deltar i fadderuken.

– En har sagt at alkohol ikke bør være hovedfokus under arrangement eller aktiviteter og det har vi etablert som en kultur eller verdi, sier Biseth-Michelsen.

– Vi har jobbet med dette lenge og vil fortsette med det. Det er det faglige eller sosiale som skal være pådriver for et arrangement, ikke alkoholen.

– Hva mer kan dere gjøre for å få ned det generelle alkoholkonsumet blant studenter?

– Vi må ta ansvar for at studenter får vite om de kule, faglig- og sosialrelaterte arrangementene som foregår uten fokus på alkohol. Det kan vi jobbe systematisk med.

Biseth-Michelsen har selv vært student i fem år og mener å se en positiv utvikling.

– Det Bergen har gjort viser at vi jobber mot et skifte, sier hun.

– Ikke overrasket

– Jeg er faktisk ikke overrasket, sier Tine Blomfeldt når hun blir spurt om alkoholvedtaket i studentparlamentet i Bergen. Blomfeldt har vært fulltidsansatt i Studentsamskipnaden i Bergen siden 2012. Store deler av tiden har hun arbeidet med alkoholkulturen i studentmiljøet gjennom «Lykkepromille».

– Vi har sett en trend over flere år der studentene tar mer og mer ansvar for å skape en fadderuke som skal inkludere alle, også de som ikke drikker.

Blomfeldt er opptatt av at det er det problematiske alkoholkonsumet som må ned.

– Dette er noe vi har arbeidet med lenge, i hovedsak i samarbeid med studentorganisasjonene og studentene selv.

Bredt samarbeid

Blomfeldt opplever at det brede samarbeidet mellom de ulike fadderukene i Bergen, politiet, utelivsbransjen og lærestedene har vært det mest fruktbare.

– Vi har fulgt fadderuken i Bergen siden 2012. Vi har også ansvaret for Faddervaktordningen der studentene selv deler ut mat og vann, og hjelper studenter hjem eller til å finne faddergruppen sin. Det fungerer litt som Natteravnene, forklarer hun, med henvisning til den frivillige organisasjonen som sender edrue voksne mennesker på vandring i by- og bydelsgater hovedsaklig på kvelds- og nattetid i helgene.