Studie: Ateister skjuler sin vantro i bibelbeltet

Ikke-religiøse, inkludert ateister, er som livssyn den raskest voksende befolkningsgruppen i USA. Men det sosiale stigmaet knyttet til ateisme gjør dem sårbare for isolasjon og dårlige psykiske helse, ifølge studie.

Assisterende psykologprofessor Dena Abbott har forsket på denne gruppen i mange år på vegne av Office of Research and Economic Development Research Council ved University of Nebraska-Lincoln, skriver egen universitetsavis.

Forskningen hennes viste at fordi ateister fortsetter å oppleve en rekke sosiale utfordringer, er mange ukomfortable med å avsløre sin ikke-tro.

Tilbakeholdne

Abbott har snakket med 300 kvinner og 300 folk på bygda fordi de angivelig har vist seg å være mest ukomfortable, ifølge tidligere undersøkelser. Hun var spent på om de opplevde noe diskriminering, eller i det minste «mikroaggressjon».

– Både kvinner og bygdefolket er forsiktige med å dele av sitt verdensbilde, forteller Abbott

Ifølge psykologiprofessoren viser studien at mange kvinner som har oppvokst i eller rundt kristendommen, fant at ateismen «frigjorde» dem fra de generelle forventningene til det å tro. Anti-ateistisk diskriminering var uvanlig, men de bemerket at tilpasning til kristne normer kunne være plagsomme.

En stereotypi som ofte ble rapportert, var at de ble ansett som «seksuelt umoralske».

Bygdeslagsmål

Rurale ateister nevnte andre utfordringer i områder av USA der kristendommen står sterkt.

– I konservative områder kan de ofte føle seg truet. De frykter mer for vold enn urbane ateister.

Selv om få ateister og andre ikke-religiøse rapporterer å ha opplevd vold eller hatforbrytelser, mener Abbott at trusler forekommer. Hun trekker fram en skribent i en lokalavis som mottok dødstrusler.

Andre bygdeateister finner det plagsomt at det er så mange kristne hjelpe- og helseinstitusjoner at det er vanskelig å finne noe alternativ. Særlig terapeutisk hjelp kunne være krevende å anskaffe.

Abbott håper nå å lage en håndbok for slike ateister:

– Mengden av diskriminering du opplever eller internaliserer, har implikasjoner for ditt psykologiske velvære og lykke, så vel som mental helse og psykiske plager.