Sultkatastrofe i Nigeria kan føre til flyktningstrøm mot Europa

Den IS-tilknyttede ekstremistgruppen Boko Haram har forårsaket en enorm humanitær krise i det nordlige Nigeria som kan utløse «masseutvandring» til Europa, mener Nigerias humanitære koordinator Ayoade Alakija.

– Hvis vi ikke håndterer dette nå, er min største frykt at titusener av folk kommer til å forsøke å dra til Europa, sier hun.

– Migrasjonsrutene er allerede etablert. Det er simpelthen et spørsmål om matematikk, forklarer hun.

Nigerianske myndigheters bekymring deles av FNs matvareprogram (WFP). Det er direkte sammenheng mellom stor usikkerhet rundt tilgang på mat og økning i migrasjon, viser en ny undersøkelse fra WFP.

– Kan ikke bli verre

Nesten 7 millioner mennesker trenger humanitær hjelp i de tre delstatene som er hardest rammet av Boko Haram-angrep – Borno, Yobe og Adamawa, ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA). Over halvparten av dem er barn.

De trenger ikke bare mat, men også vann, tilgang på sanitærutstyr, beskyttelse, utdanning, tak over hodet og tilgang på helsetjenester.

Situasjonen er verre enn det FNs statistikk viser, tror Alakija. Bare dem som trenger umiddelbar hjelp, fanges opp av FNs tall, mener hun.

Ifølge Nigerias statistikk er 26 millioner mennesker drevet på flukt og mangler trygg tilgang på mat. Minst 14 millioner av dem trenger hjelp, og 8,5 millioner må ha umiddelbar bistand.

Åtte år

– Det kan ikke bli verre enn dette. Neste skritt vil være å erklære hungersnød, noe vi for enhver pris vil unngå å gjøre, sier hun.

Boko Haram har stått bak angrep på landsbyer, boliger har blitt satt i brann, sivile har blitt drept og bortført, besetninger har blitt stjålet, og jorder og avlinger har blitt plyndret og satt i brann.

FN omtaler regionen som «kronisk underutviklet» etter nesten åtte år med Boko Haram-angrep.

Uforberedt

WFPs nødhjelpskoordinator Denise Brown sier FN ikke var forberedt på at en slik katastrofe kunne finne sted i et mellominntektsland som Nigeria.

– Nigeria er det rikeste landet i Afrika. Vi kunne ikke tenke oss at vi måtte ta i bruk vårt nødhjelpsapparat her. Vi var uforberedt på lidelsene vi så da vi besøkte området i fjor, sier hun, og viser til at det var små lokalsamfunn, «noen av dem med de fattigste menneskene på jorda» som måtte trå til for å hjelpe.

Å gi nødvendig nødhjelp vil koste 1,1 milliarder dollar. Bare 21 prosent av dette er så langt finansiert. På en konferanse i Oslo i februar ble det lovet 672 millioner dollar til hjelpearbeid i Nigeria og nabolandene, men nærmere 40 prosent av dette er ennå ikke på plass.

– Må gjøre mer

– Mangelen på ressurser legger alvorlige begrensninger på hjelpearbeidet, og vi ber donorene om å gi pengene de har lovet så fort som mulig. Vi kan ikke la folk sulte på grunn av unødvendige forsinkelser, sier Gry Larsen, generalsekretær i CARE.

Men Alakija slår fast at det trengs mer enn mat og humanitær hjelp for å få slutt på krisen.

– Vi må se på årsaken til problemene, sier hun.

Det mener også International Crisis Group, som også oppfordrer donorland til å oppfylle sine forpliktelser og Nigerias regjering til å gjøre mer for sine egne borgere.