SV uenig med seg selv om KRLE-faget
I 2008 skrev SV-statsråd Bård Vegar Solhjell at «kunnskap om kristendommen skal ha den største andelen av lærestoffet uten at det er kvalitative forskjeller.». SV er ikke enig når det samme budskapet kommer fra den blå regjeringen.
Skolepolitisk talsmann Anders Tyvand (KrF) påpeker at den sittende regjeringen i sitt forslag til nytt KRLE-fag har formulert seg på samme måte som den rødgrønne regjeringen.
– Kompetansemålene i faget ble ikke endret da målsettingen om 55 prosent kristendom ble tatt bort fra fagplanen. Den gangen var de rødgrønne partiene tydelige på at kristendommen skulle ha den største delen av faget. De prøvde å berolige de som protesterte mot endringen med nettopp det argumentet, påpeker Anders Tyvand.
Annonse
Han legger til at man nå ser at det har utviklet seg en praksis med at andelen kristendom har blitt redusert betraktelig og at det nye forslag er et svar på den utviklingen.
– Men det som nå er foreslått skaper altså et ramaskrik i SV, sier Tyvand.
Den største andelen
I et rundskriv formulerte kunnskapsminister Solhjell seg slik i 2008:
«Kunnskap om kristendommen skal ha den største andelen av lærestoffet uten at det er kvalitative forskjeller. Dette er grunngitt med kristendommens betydning i Norge historisk og som kulturarv.»
I forslaget til nytt KRLE-fag skriver sittende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H):
«Samarbeidspartiene ønsker at kunnskap om kristendommen skal vektlegges mer enn i dag, på grunn av kristendommens historie og tradisjon i Norge.
Skolens rolle er ikke å forkynne eller favorisere en enkelt tro, men å lære barn og unge om det samfunnet de lever i, om norsk historie og tradisjoner. Unge skal lære å tenke kritisk og selvstendig, også i religions- og livssynsundervisningen», understreker Røe Isaksen.
Annonse
KRLE-nekt
Tidligere stortingsrepresentant for SV, nåværende lærer Hallgeir Langeland, sier i følge Stavanger Aftenblad, at han vil nekte å undervise i KRLE-faget og at han tror saken kan ende i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om igjen.
Anders Tyvand påpeker at det gamle faget ble felt i Strasbourg fordi domstolen mente at kristendommen ble gitt en kvalitativ forrang.
– Vi sier nå at det skal være en kvantitativ forrang. Det er helt naturlig fordi det ikke er noen annen religion som har hatt en så stor påvirkningskraft på samfunnet. Derfor er kunnskap om kristendom helt grunnleggende for å forstå det samfunnet vi lever i.
Tyvand legger til at han forstår veldig lite av de reaksjonene som kommer.
– Det kan nesten høres ut som Langeland har misforstått hva endringene går ut på. Det skal forsatt være et orienteringsfag, et kunnskapsfag, og ikke et forkynnende fag. Kristendommen skal utgjøre «omlag halvparten» av faget, og det er altså helt i tråd med de rødgrønnes intensjoner i sin tid, sier KrF-representanten.
