Svekket eller sveket?
Behovet for å slikke sine sår kan vi forstå. Trangen til å strø salt i partiets sår, som de selv er ansvarlige for, er det vanskeligere å akseptere.
KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad har havnet i hardt vær. Bakgrunnen er en omfattende reportasje i VG om maktspillet fram mot det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Kritikere tegner et bilde av en rå maktkamp der Ropstad mer eller mindre eksplisitt anklages for å falle sin egen partileder i ryggen. Men de som ser med sinte øyne på Ropstad, burde kanskje heller se seg i speilet.
Annonse
«Det virker som om Hareides støttespillere ble overrumplet over at ikke bare rød side hadde lov til å drive med rått maktspill i partiet», skriver politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv.
Det sies ofte at det er vinnerne som skriver historien. Men her prøver taperne å gjøre det. Og det skjer ikke på en spesielt sympatisk måte, for å si det forsiktig. Det virker allerede lenge siden, men det er ikke mer enn knappe to måneder siden partileder Knut Arild Hareide brått kastet KrF ut i en heseblesende og nervepirrende kamp om partiets vei videre. Med sin bok «Det som betyr noe» og rådet om å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skapte han en dramatisk situasjon. Veivalget angikk ikke bare eget parti, men maktforholdene i Norge. Statsminister Erna Solberg ble i praksis satt på oppsigelse hvis partilederen fikk viljen sin. Det skjedde uten at det var noen åpenbar årsak til at KrF skulle felle henne.
I en slik situasjon er det ikke underlig at også nestleder Kjell Ingolf Ropstad, som sent ble informert om Hareides råd, trengte betenkningstid. Det er heller ikke rart hvis standpunkt og strategi har vært reflektert og formulert på forskjellige måter i intern kommunikasjon. Og det er ingen grunn til å bli overrasket over at også Ropstad og andre som først ønsket å sondere mulighetene for samarbeid til høyre, brukte sine kanaler og virkemidler for å få gjennomslag for sitt syn. Det er påfallende at de som nå reiser bust mot nestlederen, tilsynelatende ikke har problemer med at for eksempel generalsekretær Hilde Frafjord Johnson, som skal betjene hele partiorganisasjonen, var involvert på Hareides side. Det samme var lederen for partiets sekretariat på Stortinget, Dag Ivar Belck-Olsen.
Heldigvis har Hareide selv understreket at han har full tillit til Ropstad. Partilederen har vært informert om det «superhemmelige» møtet som nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad hadde med Høyre-leder og statsminister Erna Solberg 11. oktober. Å gjøre dette til en konspirasjon i etterkant synes vi tjener taperne til liten ære. De har nok også hatt sine møter og sonderinger med relevante personer og organisasjoner for å få gjennomslag for sin løsning.
Valgforsker Bernt Aardal påpekte i gårsdagens Dagen at Ropstad kan være svekket som følge av saken som har stått i VG. Redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen påpeker at jo mer støy, jo mer vanskelig blir det for Ropstad å bli leder.
Annonse
Vi mener begge har gode poenger. Men vi synes faktisk ikke det er Ropstad som har et problem. Tvert imot er det fløyen som ikke fikk vippet KrF over på rød side, som burde gå i seg selv. Behovet for å slikke sine sår kan vi forstå. Trangen til å strø salt i partiets sår, som de selv er medansvarlige for, er det vanskeligere å akseptere.
De som vil KrF vel, burde samle seg og gå videre.
