Svensk konvertittrapport avslører store mangler
Fem kirkesamfunn i Sverige har tatt initiativ til å undersøke sakene til 619 afghanske konvertitter. Resultatet viser mangler og stor forskjellsbehandling.
Det begynte med selvmordet til en afghansk konvertitt. Da mannen hadde fått sitt tredje avslag ble omstendighetene for vanskelige.
– Det ble slik en knekk for ham at han tok livet sitt, forteller Ruth Nordstrøm på telefon fra Sverige.
Annonse
Selvmordet til den afghanske konvertitten utløste handling hos Maria Gustin Bergstrøm. Sivilingeniøren og pastoren i den svenske pinsebevegelsen, Pingst - fria församlingar i samverkan, bestemte seg for at «nok er nok». Hun ble primus motor til undersøkelsen som er et samarbeidsprosjekt mellom fem av Sveriges største frikirkesamfunn.
Rapporten bygger på sakene til 619 afghanske borgere som konverterte til kristendommen og søkte om asyl i Sverige i årene 2015 til 2018. Alle konvertittene er døpt og er med i en av 76 menigheter i de fem kirkesamfunnene bak rapporten.
– Ikke objektive
Skandinaviska Människorättsjuristerna har medvirket til den juridiske analysen og Nordstrøm forteller at hun og kollegene hadde i forkant en mistanke om at mye ikke stemte.
– Spørsmålene som ble stilt til konvertittene var ikke objektive. Det var urimelig høye kunnskapskrav. Vi ville granske dette nærmere.
Det mest overraskende for menneskerettsjuristen var at det i 96 prosent av sakene forelå en erklæring fra en prest eller pastor som bekreftet at konvertittene var døpt, kom jevnlig på gudstjeneste og for eksempel hadde tatt kurs i den kristne tro.
– I ekstremt liten grad ble dette tatt hensyn til i behandlingen av saken deres. Det ble bare berørt i forbifarten. Som jurist ser jeg alvorlig på at en ikke tar hensyn til bevisene. Jeg reagerte også på at det ble forventet at konvertittene skulle svare på komplekse teologiske spørsmål.
Arbeidet med undersøkelsen begynte for alvor i oktober i 2018, forteller hun. Etter nyttår i år har de juridiske, kvalitative og kvantitative analysene blitt forenet i en rapport.
Annonse
De fem kirkesamfunnene som gjennomførte undersøkelsen har tatt godt i mot den, sier Nordstrøm.
– Folk føler seg lettet over at noen tar dette på alvor. Det er unikt at initiativet er økumenisk og at den geografiske spredningen er stor.
Kjenner igjen tallene
Lemma Desta, rådgiver i Norges Kristne Råd er glad for rapporten fra Sverige. Han har lest konklusjonene og fått sine antagelser bekreftet.
– Dette er samme type virkelighet som vi har i Norge. Vi kan nikke og si ja til dette selv om vi ikke har gjennomført en helt tilsvarende studie. Verken myndighetene i Sverige eller Norge gjør det vi forventer av dem. Dermed blir rettssikkerheten for konvertittene svekket.
Tor B. Jørgensen, biskop emeritus i Den norske kirke, har engasjert seg sterkt i konvertittenes sak her til lands. Han omtaler den svenske rapporten som «utrolig interessant» og registrerer at konklusjonene er grunnleggende de samme som i den norske rapporten «Tro, håp og forfølgelse II» som omhandler iranske konvertitter og deres beskyttelsesbehov.
– Behandling og avgjørelser i konvertittsaker er tilfeldig. Det er svak forståelse av hva det vil si å skifte religion, skriver Jørgensen i en e-post til Dagen.
– Det er helt avgjørende å bringe inn kvalifisert kunnskap hos saksbehandlere og nemndmedlemmer. Vi har også erfart at praksis i menighetene tillegges overraskende liten vekt, sier han.
Annonse
– Åpenhet er viktig
Jørgensen synes det er interessant at rapporten viser frem nemndledernes politiske ståsted.
– Vi kan ha våre inntrykk av nemndledernes politiske og religiøse bakgrunn og virkelighetsforståelse men får ikke det fram slik de gjør i Sverige.
Fordi UDI og UNE-systemet er sentralisert i Norge er ikke de lokale forskjellene synlige, mener Jørgensen.
– Det viser at større åpenhet i den norske prosessen er viktig.
Den tidligere biskopen mener at det også er åpenbare mangler ved norsk juridisk behandling i lys av Europadomstolen, FNs høykommissær for flyktninger og FNs torturkommisjon.
– Jeg mener at vi gjør samme erfaring som Sverige, sier Jørgensen.
– Vil ha etterforskning
Annonse
Ruth Nordstrøm sier at neste steg blir å spre rapporten i Sverige.
– Det må stilles nye krav til politikere i Sveriges riksdag og regjering slik at Migrasjonsverket implementerer kravene, sier hun og legger til:
– Vi har sagt at vi vil ha en grundig etterforskning av forholdene som rapporten viser til. Asylprosessen for konvertitter er i dag rettslig usikker. Migrasjonsverket må hente kompetanse fra eksperter for å avgjøre om en person er en genuin konvertitt. En ekspertgruppe innen religion og konvertering må bistå som en ressurs. Dessuten må utvisninger av konvertitter stoppes til forandringene er gjennomført, sier hun.
Gjennom sin pressetjeneste meddeler Migrationsverket at de kommer til å kommentere rapporten etter å ha analysert den. Det er foreløpig ikke klart når det skjer.
