Svenskene likestiller egg og sæd

– Ta det stegvis, er rådet fra Göran Hermerén, svensk professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Lund.

Han mener at Norge må ta stilling til nye bioteknologiske muligheter i sitt eget tempo.

Svenskene ligger «langt foran» Norge på flere punkter når det gjelder hva som er teknisk lov å gjøre for å skape et barn.

Eggdonasjon ble innført i Sverige allerede i 2003. Da var svenskene kommet fram til to premisser som beredte grunnen for at kvinner kunne donere eggceller til andre kvinner:

Sosiale relasjoner og forbindelser er viktigere enn biologiske/genetiske.

Kvinnelige og mannlige kjønnsceller er likestilt - altså at det ikke var prinsipiell forskjell på å donere egg og sæd.

Sistnevnte likestillingsargument blir også brukt av norske politikere som vil innføre eggdonasjon. De som er mot legalisering, peker på etiske spørsmål og mener eggdonasjon gjør det enklere å innføre surrogati.

Skru klokken tilbake

Nå for tiden diskuterer svenskene hvor mye det er greit å gi eggdonorer i økonomisk vederlag. Beløpet av variert mellom ulike landsdeler. I Sør-Sverige skrudde man opp beløpet fra 3000 til 11.000 kroner, men nå anbefales det et likt vederlag for hele landet på 5600 kroner.

Ekspertene mener det er et greit nivå om man skal unngå kommersialisering av ordningen.

– Om jeg kunne skrudd klokken tilbake, skulle vi bestemt fra starten at slik gjør vi det, punktum. Det er trist med den økonomiske diskusjonen, sier Britt Friberg, dosent i reproduksjonsmedisin ved Lund universitet.

Hermerén sier han vil bekjempe kommersialisering av eggdonasjon så lenge han kan heve røsten.

– Jeg kan se at det er en risiko for at man ikke får kontrollert om folk gir penger under bordet for å skaffe seg egg. Det skal være altruistisk, understreker han.

Han nekter for at eggdonasjon åpner døren for å tillate surrogati.

– Det er to forskjellige ting, og du trenger ikke si ja til begge deler. Jeg tror spørsmålet om surrogati er politisk dødt i Sverige nå. SMER tok initiativ til å utrede altruistisk surrogati, men utredningen sa nei til å innføre dette, opplyser professoren.

Forstår ikke spørsmål

– Det er ganske stor forskjell på den norske og den svenske debatten, sier Kristin Halvorsen, leder for Bioteknologirådet.

Hun peker på at svenskene ikke alltid forstår kritiske innvendinger fra nordmenn. Nylig fikk rådet besøk av sin svenske motsats, Statens medicinsk-etiska råd (SMER), for å utveksle erfaringer. På et seminar på Litteraturhuset 15. juni fortalte svenske rådsmedlemmer og politikere om situasjonen i Sverige, og fikk spørsmål fra salen.

– Noen av spørsmålene forstår de ikke, enten fordi det er så lenge siden de har hørt dem, eller kanskje fordi de aldri har vært en del av debatten, sier Halvorsen.

– Den svenske debatten er mer basert på individuelle rettigheter for voksne. Den norske debatten har et litt bredere perspektiv, utdyper hun.

Kirkens makt

– Dette har med menneskesyn å gjøre, sa Grete Gjertsen, medlem av Bioteknologinemnda på 90-tallet, under seminaret i Oslo.

Hun påpekte at kirken har hatt stor makt i Norge og har sagt nei, mens fagetatene sier ja, i bioteknologiske debatter.

Overfor Dagen bekrefter Halvorsen at kirken fortsatt er engasjert overfor Bioteknologirådet i verdidebatter.

– Det har kanskje bidratt til at den etiske dimensjonen i debatten er sterkere enn i Sverige. Den religiøse dimensjonen har også utfordret andre til å tenke mer gjennom etiske refleksjoner knyttet til dette, sier rådslederen.

Det etiske kartet

Foreningen Kristna Läkare och Medicinstudenter (KLM) i Sverige har ikke offisielt tatt stilling til alle de bioteknologiske sakene.

– Totalt sett er ikke kirkesamfunnene i Sverige i en slik posisjon at vi kan påvirke utviklingen. Men KLM følger utviklingen og det nye menneskesynet med stor uro, skriver Jovanna Dahlgren, leder foreningen i en e-post til Dagen.

Hun er ekspert på hormonelle sykdommer, blant annet i eggstokker hos kvinner, og personlig ser hun med stor skepsis på eggdonasjon.

– Det vi ser i dag er en svært rask glidning i et etisk utforplan. De små stegene, som dette med eggdonasjon, kan virke ganske uskyldig og kan hjelpe enkelte stakkarer. Men det åpner samtidig opp for flere dører der målet på sikt er å endre hele det etiske kartet og menneskeverdet, utdyper Dahlgren.

Biologisk opphav

Helseminister Bent Høie (H) sier til Dagen at han er uenig i svenskenes premiss om at egg og sæd kan likestilles.

Videre mener han at både sosiale forhold og biologisk opphav er viktig for mennesker, og viser til TV-program om slektshistorie og adoptivbarn som finner sine opprinnelige foreldre.

– Biologisk opprinnelse blir mer og mer viktig når det gjelder medisinske spørsmål og behandlingsmuligheter.