Sverige blant topp fem i angrep på kristne
Ifølge tenketank som har kartlagt intoleranse og diskriminering av kristne i Europa, er Sverige blant landene hvor kristne har det vanskeligst.
Det er den Wien-baserte organisasjonen The Observatory on Intolerance and Discrimination against Christians in Europe (OIDAC) som sist måned la fram rapporten om hatkriminalitet rettet mot kristne.
Rapporten forteller at antall tilfeller av hatforbrytelser mot kristne i Europa økte med 70 prosent mellom 2019 og 2020.
Den høyeste frekvensen finner de i Frankrike og Tyskland. Forskning viser to hovedtendenser som påvirker livene til kristne: Sekulær intoleranse og islamsk undertrykkelse.
Spania, Sverige og Storbritannia er de andre landene tenketanken har vurdert til å være de mest utfordrende landene å bo i for kristne.
Du kan lese hele rapporten her.
Menneskerettsdagen
Rapporten ble lagt fram i forbindelse med markeringen av den internasjonale menneskerettighetsdagen 10. desember.
Den avdekker en rekke hendelser og eksempler på det organisasjonen definerer som hatforbrytelser, som vandalisme av kirker og andre trusler mot religionsfrihet, i fem europeiske land med de mest alvorlige utfordringene for kristne.
For Sveriges del viser rapporten blant annet til de to jordmødrene som mistet jobben fordi de av samvittighetsgrunner ikke kunne delta ved abortinngrep.
Det blir også påpekt at ytringsfriheten i Sverige er begrenset på arbeidsplassene, spesielt for journalister, lærere og andre profesjoner. De sitter på informasjoner om at folk har fått sparken for å ha uttrykt divergerende oppfatninger.
OIDACs direktør, Madeleine Enzlberger, beskriver funnene som en økning av intoleranse og diskriminering av kristne i Europa.
– Dette fenomenet kan forekomme i ulike former, som for eksempel hærverk, antireligiøst motiverte angrep mot kirker og kristne bygninger, eller til og med antikristne hatforbrytelser mot enkeltpersoner, forklarer hun.
– Men det skjer også gjennom gradvis innskrenking, eller bestridelse, av grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet, samvittighetsfrihet, avtalefrihet eller foreldrerettigheter.
Privatisert tro
Rapporten er et resultat av to års forskning og fokuserer på de fem landene i Europa med flest sosiale problemer og konflikter som påvirker de ulike menneskerettighetene og frihetene til kristne.
Forfatterne bak rapporten kaller det som skjer en «ideologisk fundert sekulariserings-dynamikk som har forårsaket et kulturelt skifte på alle nivåer i samfunnet, ettersom den prøver å henvise religion til den private sfæren og ignorerer det faktum at tro spiller en viktig rolle i et sunt samfunn».
Som en av hovedårsakene til avvisningen av en offentlig stemme innser de «en sterk og noen ganger til og med ekstrem motstand mot kristen moral avledet fra kjernetro».
– I noen tilfeller virker det åpenbart at det ikke stopper ved avvisningen, men går enda lenger i retning kriminalisering av offentlige eller til og med private meninger, påpeker forskerne i rapporten.
Underrapportering
Under presentasjonen av rapporten i Wien tok den østerrikske professoren Regina Polak, ekspert på religionssosiologi ved Universitetet i Wien, opp mangelen på bevissthet om dette. Hun mener det skjer en underrapportering av hatforbrytelser mot kristne.
Polak påpekte at tallet på slike hendelser i OSSE-regionen, spesielt hærverk mot gudshus, skjending av kirkegårder og ildspåsettelse mot kirker, er bekymringsfullt.
– Dette er en oppfordring til omfattende handling, først og fremst å støtte ofrene og å fremme bevisstgjørende tiltak og forskning, sa forskeren.
Professor Polak er spesialrepresentant for bekjempelse av rasisme, fremmedfrykt og diskriminering ved OSSE, inkludert et spesielt fokus på intoleranse og diskriminering av kristne og medlemmer av andre religioner.
Nytt fenomen
Direktør Enzlberger avviser innvendinger om at det bildet som er tegnet virker drastisk, og at de fleste vil si at situasjonen ikke er er så akutt.
– Sakene vi kartla og intervjuene og forskningen vi utførte forteller om en annen virkelighet. Vi har ikke til hensikt at presentasjonen av funnene våre skal føre til frykt, splittelse eller sinne, men snarere å ta opp et nytt og bekymringsfullt fenomen.
– Det er derfor et av Observatoriets mål å overvinne religiøs analfabetisme blant politikere, embetsmenn og journalister, påpeker Madeleine Enzlberger.
Hun nevner en rekke eksempler på det hun mener er forfølgelse: Kristne blir tvunget til å velge mellom sine moralske verdier og jobben sin, kristne studenter og foredragsholdere blir kneblet på campus, foreldres rettigheter blir tråkket på av overdreven statlig innblanding og asylsøknader fra kristne flyktninger blir vilkårlig avvist.
– Vi finner ofte at hovedkilden til denne intoleransen og diskriminering av kristne skyldes uvitenhet om problemet eller en eksplisitt antikristen skjevhet, bemerket observatoriets administrerende direktør.