Synes avstanden mellom menigheten og folk flest er blitt for stor

Flammene danser i vedovnen. Den gjør sitt beste for å heve temperaturen i den flere hundre år gamle vernede delen av bygningene midt i Trondheim der Normisjon-menigheten Salem og organisasjonens regionkontor holder til.

Forsamlingen vil være en varmestue for flest mulig også i åndelig forstand.

Tore Trondheim

Selve hovedsalen ligger omsluttet av den gamle bebyggelsen og er dermed en hemmelighet for mannen i gata, som Salem-pastor Jann Even Andresen kaller Tore Trondheim,

– Det er en trønder som er vokst opp i byen, sier Andresen.

Pastoren nærmer seg 60 år og har hatt det meste av yrkeslivet sitt her.

Lavterskelkafé

Helt siden Trondheim Indremisjon ble etablert i 1865, har forsamlingen kombinert evangelisk forkynnelse med diakonal innsats for vanskeligstilte. I disse historiske lokalene driver man gjennom virksomheten 22B, som er en lavterskelkafé for ungdom.

Uansett bakgrunn ønsker Andresen at folk kan finne et fellesskap som vil høre om og følge Jesus Kristus.

– Vi har opplevd at noen som er på søken etter et dypere åndelig liv søker til menigheten, sier hovedpastoren.

Samtidig erkjenner han, som selv er innflytter, at avstanden mellom menigheten og folk flest i Trondheim er større enn man ønsker.

– De fleste i styre og stell i menigheten har ikke bakgrunn i byen, sier han.

300-400 studenter

Innslaget av tilflyttere er særlig tydelig i studentmiljøet i Salem. Under normale omstendigheter kan 350-400 unge voksne finne veien til Salem en lørdag kveld.

I koronatiden har det vært ekstra utfordrende å følge opp disse.

– Jeg er litt bekymret for hvordan det går med nye studenter som ikke har et nettverk, sier studentpastor Isak Gilde.

De har satset på digitale alternativer, men har et klart inntrykk av at mange unge er rikelig forsynt med formidling via skjerm fra NTNU.

Forvirrende dører

Snart skal lyden av saging og hamring fylle området. Siden der man har lov til å gjøre endringer på bygningene, skal åpnes mot gaten og pusses opp..

– Noe av visjonen er å åpne oss mer mot byen, sier Andresen.

Han påpeker at lokalene ligger bare 50 meter fra Prinsenkrysset, som er et av Norges tyngst trafikkerte. Alle bussrutene i Trondheim passerer der.

– De som kommer hit for første gang nå, kan bli ganske forvirret, sier studentpastor Gilde med et smil.

Han påpeker at det er fire-fem forskjellige dører inn til lokalene og at det ikke er så lett å vite hvor man skal gå.

Positiv oppmerksomhet

Salem har ikke bare vært et knutepunkt i Trondheims kristenliv i snart 150 år. Menigheten har også fått positiv oppmerksomhet i lokale medier for innsatsen for ungdom.

– Men det skal ikke gå mange årene før slike ting glemmes, sier Andresen.

– På 1990-tallet har vi en bølge der vi sendte ut team. Det hjalp oss ut av bygget. Vi hadde en masse gatemøter og nattcafé, sier han.

Men også blant dagens studenter gleder han seg over et ønske om å dele den kristne troen med andre.

– Det er fortsatt noen som vil gjøre ting på gaten, andre har tatt initiativ til godhetsmiddag for gatas folk og så videre, sier han.

Pastorskvis

Med et ønske om nærhet til byen og dagens mennesker er de innforstått med at de også går inn i spenninger. Ikke minst kan det være utfordrende når menigheten står for tradisjonell kristen lære om kjønn, seksualitet og samliv.

– Vi vil være tydelige på at alle, uansett legning, er velkommen hos oss. Samtidig vil vi være klare på at de som skal ha lederansvar, må stå inne for det menigheten lærer, sier Andresen.

Han beskriver dette som «en skvis» som kristne ledere i dagens Norge må regne med å stå i hvis de skal være nær folk.

– Vi må tørre å kjenne på smerten hos både den ene og den andre, sier han.

Isak Gilde mener det er viktig at man kan kombinere trygghet på eget ståsted med åpenhet for å møte mennesker der de er, også når livet er vanskelig.

– Det er ikke alltid det viktigste er å ha svar heller. Det er ikke slik det fungerer alltid» Noen ganger handler det om å ha noen å gråte med, sier han.

Ser over skulderen

Når det er blitt godt over 30 år siden Andresen kom til menigheten første gang, er han blitt mer bevisst på ansvaret for å se seg over skulderen.

– Min generasjon må spørre om vi får neste generasjon med oss. Hver generasjon har lett for å være opptatt av sine ting, sine møter, sine måter å gjøre ting på, sier hovedpastoren.

Han understreker at han ikke skal abdisere som leder, men er opptatt av å gi rom for nye generasjoner.

– Isak og hans gjeng skal oppleve at de har min støtte, sier Andresen.

Bearbeidet strenghet

Selv opplevde han at oppveksten i et indremisjonsmiljø på bygda i Trøndelag var preget av en strenghet som ikke alltid var like sunn.

– Mange av mine jevnaldrende kastet både strengheten og Jesus over bord. Jeg fikk heldigvis hjelp til å rydde opp i eget liv og bevare troen, forteller han.

Isak Gilde mener dagens studentgenerasjon er preget av andre typer utfordringer, ikke minst kravet om å lykkes.

– Noen føler det ikke blir rom for livet slik det er, heller ikke som kristne. Man kan oppleve at det blir en serie tilleggskrav med bibellesning og så videre, sier han.

Åndelige foreldre

Hovedpastor Andresen ser det som avgjørende at unge mennesker får kontakt med erfarne kristne.

– Det er stor mangel på åndelige foreldre. Jeg tror mange unge er interesserte i å være sammen med noen som kan veilede dem og be for dem. For mange voksne forstår ikke at de har noe å komme med. Her trenger vi mer frimodighet, sier han.

– Vi har ikke bibeltime på morgenen, men likevel er vi kirke

En pastor skal ikke alltid være en ordbok