Synes det er vanskelig å snakke seriøst om tro

I en stor, hvit hall lyder lovsang. Noen barn leker utenfor, mens foreldre prater avslappet med kaffekrus i hånden.

Det er «Åpen himmel» i Grimstad i Agder, en årlig konferanse i regi av IMI -kirken.

Selv om himmelen ikke er særlig åpen etter en natt med kraftige regnbyer, har ungdommene krøpet fram fra teltene sine.

Ingrid Olina (16) har et sølvkors rundt halsen og er ikke redd for å vise at hun er en kristen.

– Jeg har en personlig relasjon med Jesus, sier hun.

Men selv om hun våger å snakke om troen, er det ikke så enkelt, synes hun.

– Det er utfordrende med alle fordommene. Det er litt tabu å være religiøs, sier 16-åringen.

«Imot kvinners rettigheter»

I 2019 spurte Dagen 1600 kirkeaktive kristne om de syntes det var «vanskelig å være kristen i Norge i dag».

27 prosent oppga at de var helt eller delvis enig i at det var vanskelig.

Tallene fikk støtte av Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi ved Universitet i Agder.

– Jo mer sekulært samfunnet er, jo mindre blir kunnskapsnivået om religion, sa Botvar til Dagen.

Flere unge synes det er vanskelig

For første gang publiserer Dagen tall spesifikt for aldersgruppen mellom 18 og 30 år.

Her svarer 49,4 prosent at de er enig eller delvis enig i påstanden om at det er vanskelig å være kristen i dag.4 prosent er helt enig, 45,4 prosent er delvis enig.

Ingrid Olina kan kjenne seg igjen i opplevelsen av å møte fordommer, latterliggjøring og mangel på respekt, som flere av de spurte oppgav i undersøkelsen.

– Mange misforstår. De tar et bibelvers helt ut av sin sammenheng for å bruke det mot deg. De kaller kristne for homofober, og at vi er imot kvinners rettigheter. Det er vanskelig, sier hun.

16-åringen går på offentlig skole i Stavanger og mange av elevene i klassen er ikke kristne.

– Jeg har ikke seriøse samtaler om tro med de i klassen. Jeg vil gjerne prøve å forklare feiltolkninger, men de er ikke så interessert i å høre. Det er mye useriøs debatt, mye stygt og respektløst, forteller hun.

«Er det mulig?»

Peter (16) er også med på festivalen.

Han har erfart at venner møter ham med et overrasket blikk når han står opp for verdiene sine.

– «Å, er du imot abort. Er det mulig?» sier de overrasket. Sånne reaksjoner får man også hvis man snakker om å avstå fra sex før ekteskapet, forteller 16-åringen og fortsetter:

– De tar det som en selvfølge at man skal mene sånn og sånn i 2021. Det er ikke så lett å være frimodig med det man tror på, sier han.

Samtidig ser han på ulikhetene som en utfordring.

– Egentlig har vi det bra i Norge. Jeg møter jo ikke så mye motstand som apostlene i Bibelen.

«Fundamentalister burde vært utryddet»

Asbjørn Smeland (26) har skrevet masteroppgave om kristne ungdommers møte med offentlig videregående skole. Han kan kjenne seg igjen i beskrivelsene til ungdommene.

– Jeg var den eneste kristenrussen på min skole da jeg gikk på videregående, sier Smeland, som kommer fra Vegårshei i Agder.

Det som gjorde sterkest inntrykk var noe en lærer sa.

– Han snakket om at det fantes to bibelsyn, liberalt eller fundamentalistisk. Jeg visste jo at jeg ikke var liberal, så da ble jeg plutselig fundamentalist. Så sa læreren at fundamentalister burde vært utryddet fra samfunnet, forteller Smeland.

Opplevelsen satte spor, men skapte også en nysgjerrighet.

– Jeg lurte på hvordan andre hadde opplevd det å være kristen på en offentlig skole.

Tre strategier i møte med innvendinger

Da Smeland tok lektorutdanning ved Universitetet i Agder, bestemte han seg for å finne ut av det.

Han intervjuet ti elever som hadde gått ut 3. klasse på ulike offentlige videregående skoler i Agder.

– De hadde til felles at de var aktive kristne som gikk jevnlig til gudstjenester.

Den kvalitative undersøkelsen, som ble publisert i 2020, viste at elevene hadde møtt mye av det samme som han selv, fordommer og misforståelser om kristen tro.

Men de møtte utfordringene på tre forskjellige måter.

– Den første gruppen var bare stille. De forsøkte å unngå at tematikken kom opp. Den andre gruppen framsto som såkalt «gladkristne». Uansett hvilke innvendinger de ble møtt med, snakket de bare om alt det gode de hadde opplevd med Jesus, forteller Smeland.

Den tredje gruppen var i flertall.

– Det som kjennetegnet dem var at de lyttet til spørsmålene og forsøkte å finne gode svar. De snakket gjerne med voksne eller andre hvis de var usikker, sier Smeland og legger til:

– Personlig har jeg mest tro på den siste strategien.

– Framstår mer annerledes

Geir Loftesnes har jobbet som ungdomsleder i IMI-kirken i Stavanger i åtte år. Nå er han en av pastorene i menigheten.

Han har brukt mye tid på å snakke med unge mennesker.

– Jeg opplever at det er en stor avstand mellom de som tror og de som ikke gjør det. Samfunnet har utviklet seg i en retning som gjør at vi framstår som et mer annerledes folk, sier Loftesnes.

Han presiserer at han ikke snakker ut ifra forskning, men fra sin erfaring som pastor.

– På hvilke områder skiller kristne seg ut?

– Seksualitet er et slikt område. Der tenker kristne radikalt annerledes. Det er et massivt press fra en annen virkelighetsforståelse som utfordrer kirken.

– Gir unike muligheter

– Da kreves det mer av dem som er kristne. Jeg opplever at mange unge kristne er tydelige. Det gir dem også muligheter, sier han.

– Hvilke?

– Hvis du velger å være en kristen, har du tatt et annerledes valg. Da har du en bevissthet om troen din. Du har bestemt deg for å ikke følge strømmen. Det skaper også interesse, sier Loftesnes.

– Ungdom som tror har en tydelig mening med livet. De tror på noe større enn seg selv. Det lengter mange etter i dag, og dette gir kristne ungdommer en mulighet som er helt unik, sier han.

Pastoren er imponert av mange unge som er bevisste og tydelige.

– De vet hva de tror på, og at de er annerledes, sier Loftesnes.