Synger folk til tro

Det er et stykke fra øyene ut mot havet på Sunnmøre til tjukke grenseskoger innerst i Østfold. Men Valderøykvartetten tar seg fram hvor som helst i landet med budskapet fra bedehuset de kommer fra. De er som regel på farten to helger i måneden, og gjennom 43 års sanglig ferd har de opptrådt utallige steder i Norge.

Bibelsommer

Vi møter dem på Fangekasa i Aremark. Her er hele Misjonssambandets fantastiske sommerparadis på jord med bibelcamping i ukesvis og kultur og evangelium i skjønn forening. På området ved Aremarksjøen ligger alt til rette for sommerliv med bading og alskens uteaktiviteter, for barn, ungdommer, foreldre og de eldre årganger.

Stedet eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband, men det er Normisjon-dama Bodil Broen Degnes fra Rakkestad har bestyrt butikken de siste dagene, sammen med mannen Bent-Ingar. Han sier at omkring 300 mennesker er på plass på området til enhver tid gjennom sommren.

Bodil forteller villig om aktivitetene og programmet som blant annet inneholder navn som Rune Larsen og Einar Lunde, mens Misjonssambandets egen Espen Ottosen, Hjalmar Bø og den tidligere Etiopia-misjonæren Odd Åge Ågedal også bidrar.

Drar hvor som helst

Bolken med særlig vekt på bedehusets sangskatter – Bedehussang i grenseland – er akkurat tilbakelagt. Sentralt sto en gjeng på ti sunnmøringer under navnet Valderøykvartetten.

Hvordan en kvartett nesten blir et helt fotballag har sin enkle forklaring: Det startet med fire sangglade gutter fra øya utenfor Ålesund for 43 år siden. De begynte som en Yngres-kvartett. Med Valderøy bedehus som base sang de seg gradvis inn i manges hjerter og vokste ved å supplere med stadig flere instrumenter. De fire som startet, er fortsatt med. Andre er kommet og gått, men stammen i «kvartetten» er intakt og stabil. Det samme er målet med det hele.

– Vi har en visjon om å forkynne evangeliet med sangen og musikken, sier Torstein Walderhaug, pressekontakt, el-gitarist og kvartettens eldste som har vært med i «bare» 38 år.

De andre ni er Agnar Aase (66) på akkustisk gitar, Geir Otterdal (60) på piano, Per Lindseth (59) på Hammond-orgel, musikalsk leder Bjørn Tomren (54) på bass, Bernt Johannes Hildrestrand (52) på trommer og ikke minst sangerne Mindor Nordstrand (58) som synger bass, barytonen Rune Tomren (59), alten Jan Ivar Stokset (59) og tenoren Kjartan Skjong (56).

– Det var Geir, Mindor, Rune og Jan Ivar som var med fra starten, forteller Torstein.

– Sier aldri nei

De synger langtifra bare på bedehus.

– Visjonen gjør at vi synger der vi får slippe til. Vi har aldri sagt nei til noen, men så er vi heller ikke blitt spurt om å opptre på pub, sier Torstein Walderhaug smilende.

Men de opptrer i mange «verdslige sammenhenger» hvor det spilles bedehusfremmed musikk. Valderøykvartetten byr på klang av gammel gospel der andre spiller rock og pop.

– Vi spiller det samme uansett hvor vi spiller, sier Torstein. Nå som øy etter øy på Vestlandet har fått undersjøiske tunneler, Valderøya medregnet, har de blant annet bidratt musikalsk ved åpningen av slike anlegg.

– Og vi har vært flere ganger i Østfold. Her trekker vi fulle hus, og musikkstilen vår går hjem. I oktober i fjor var vi i Rakkestad for femte gang, eksemplifiserer Walderhaug.

Lar sangen tale

De preker knapt, og det som sies mellom sangene er kortfattet.

– Sangene sier så mye i seg selv. Men litt humor mellom sangene er det plass til, sier Torstein.

I fjor var kvartetten på Bedehussang i grenseland for første gang, og før de hadde rukket å pakke ned utstyret, fikk de invitasjon til å komme tilbake i år.

– Det er tegn på begeistring.

– Det er positivt når vi blir spurt om å komme tilbake. Da har vi gjort en god jobb.

– Og når dere opptrer i sekulære sammenhenger, da tar folk budskapet på kjøpet?

– Du vet det at de fleste liker musikk, og den er en døråpner. Og vi er bevisst på sjangeren vår. Den når et litt bredt og voksent publikum, stort sett fra 40 år og oppover, selv om det også er noen yngre.

For tre år siden holdt de jubileumskonsert og fylte idrettshallen hjemme til randen. Da hadde de 600 tilhørere.

Torstein oppgir Bill Gaither og hans Gaither Vocal Band som den største inspirasjonen. Derfra har de hentet og oversatt flere sanger, lenge før Gaither ble godt kjent i Norge.

– Alle sangene våre går firstemt, og vi synger southern gospel som tenderer mot soul, blues, swing og country, sier Torstein som innrømmer at det kan snike seg inn noen rock-elementer også, ikke minst på de ukentlige øvingene.

Lytter seg frelst

– Er det mange som vil snakke om Gud når dere har sunget?

– Det er ikke uvanlig, sier Torstein som sier det er mest av det når de er langt hjemmefra. – Da kjenner ikke vi dem, og de kjenner ikke oss. Det gjør det lettere å ta kontakt. Da ber vi med dem der og da. I andre tilfeller tar noen kontakt med menigheter som er med og arrangerer når vi opptrer. Ett sted overga en dame seg til Gud, og tre dager etter kom også mannen hennes med.

Valderøykvartetten får folk til å lytte, og selv får høre folks livshistorier.

– Har du hatt tøffe tak, gir det deg en livserfaring som gjør at du kan være til hjelp for andre som har opplevd noe vanskelig, sier Torstein og avslører at det har vært noen harde motbakker for enkelte i kvartetten. – Med sånne erfaringer, blir man en bedre lytter. Det mest givende for oss er når folk lytter seg frelst, sier Torstein og forteller at det kan skje både på møter, konserter og hjemme i stua der folk hører på CDene deres som alltid har medfølgende trykte tekster.

Rike av CD-salg og opptredener blir de ikke, og de tar bare betalt for reise- og opphold.

– Man kan ikke ta betalt for å forkynne. Vi vil være til hjelp, trøst og oppmuntring. Det er det som driver oss, og det gir oss energi tilbake, sier Walderhaug.

– Ille moro

Bedehussang i grenseland får et visst festivalpreg, og bare sjelden synger de så mye på tre dager som på Fangekasa.

Også her snakker de mye med folk flest. På en bibelcamp er nok de fleste troende, men ikke nødvendigvis alle.

– Mange kommer hit spesielt for disse dagene med bedehussang. Det er ille moro, vet du, sier Bodil Broen Degnes som lovpriser Valderøykvartetten.

– De har en god måte å forkynne på med sanger og vitnesbyrd imellom. De forkynner på en lett og god måte så folk ikke kjenner seg dømt på noen måte. Sangen og musikken gjør at det blir lave terskler. Da er det ikke så farlig å komme hit, selv om noen ikke har et tydelig åndelig ståsted. Og det er jo det vi vil, at det ikke bare skal være kristne folk her. Vi ønsker at andre også skal få oppleve kristendommen på en positiv måte, sier Degnes.

* En god oversikt over det som skjer i Kristen-Norge i sommer finner du på Stevneguiden.no