Syriske flyktninger lider i bitende kald vinter
Med bare tepper til å varme seg for den iskalde vinden og regnet, forsøker Abu Ali og familien hans å klumpe seg sammen i et spinkelt, lite telt i Libanon.
Tusenvis av syriske flyktninger forsøker å overleve i vinterkulda i flyktningleirene.
Abu Ali (60) er mer eller mindre i trygghet etter å ha flyktet fra opprørere tilknyttet Den islamske staten (IS) i den nordsyriske provinsen Raqqa. Han fikk med seg familien, men noen av barna hoster stygt.
De har funnet tilflukt i den uoffisielle leiren Al-Saaydeh, en landsby i Beka-dalen. Titusenvis av flyktninger har funnet fram hit, men har ikke utstyr til å verne seg mot vinterkulden.
– Dette er vår første vinter her. Vi ventet ikke at det ville være så kaldt, sier Abu Ali.
– Vi har ingen ovn, ingenting å varme oss på. Alt vi har er disse teppene og Guds nåde, sier Abu Ali, som er iført et rødt og hvitt skjerf som hodeplagg og den tradisjonelle kamelfargede beduin-kjortelen.
1,1 millioner flyktninger
Familiens lille telt er laget av store flak av hvit plast, holdt sammen av noen plankebiter. Gulvet er dekket av halm og strå. En enslig batteridrevet lampe lyser opp inne slik at de slipper å sitte i mørke.
Abu Alis barn trosser kulden og regnet, og leker ute.
– Jeg er kald hele tiden, men det er ingenting jeg kan gjøre for å holde varmen, så vi leker likevel, sier tolvåringen Hammudi, som tråkker rundt i gjørma i bare plastsandaler.
Ifølge FN lever mer enn 1,1 millioner syriske flyktninger i Libanon under lignende forhold. Abu Alis familie er blant de 17 prosent som lever i uformelle leire. Det gjør dem særlig utsatt for vær og vind.
FNs høykommissær for flyktninger har skaffet brenselskuponger eller kontanter til 400.000 mennesker i november og desember. Likevel er det ikke nok. Mange flyktninger er derfor tvunget til å overleve i kalde og helsefarlige forhold.
Syke barn
I Jabaa, en annen uoffisiell leir i Bekaadalen, feier vinden innover mens Umm Ali går ut av teltet sitt. Hun er gravid i sjette måned, kulen på magen stikker ut av den tradisjonelle klesdrakten. Hun overser regnet mens hun henger opp klær på klessnoren.
– Hva kan jeg gjøre? Det regner hele tiden. Vi må fortsette å leve, sier Umm Ali, som er fra Aleppo i Nord-Syria.
Inne i teltet sitter familien tett i en klynge rundt den lille ovnen. Umm Ali hoster, i likhet med flere av de elleve barna hennes.
Selv om de har en liten ovn, har de ikke penger til å kjøpe diesel eller ved. I stedet putter fireåringen Khaled papir inn i ovnsåpningen for å holde ilden gående.
– Barna er syke hele tiden. Ingen av dem går på skolen, så jeg kan ikke hindre dem i å leke utendørs, sier Umm Ali.
Hun har bare vært hos lege én gang siden hun ble gravid. Hun ikke har råd til helsetjenester.
– Da lille Doaa (2) ble syk, brukte vi 66 dollar på medisin til henne, sier Umm Ali.
Hun må varme vann på den lille ovnen når hun skal vaske barna.
– Du kan bare tenke deg hvor lang tid det tar, sukker hun.
Det verste er likevel nettene. Alle klynger seg sammen så tett som mulig for å sove. Men barna klynker: Jeg fryser, jeg fryser.