Syv av ti ber rektorer si ja til skolegudstjenester

Skolegudstjenester

Det lukter nystekte pepperkaker på Lysejordet grunnskole på Oslos vestkant.

– Det er snart jul, vet du, sier rektor Ellen Bergsland (62).

Noen av elevene hennes har alt begynt å bake julekaker. I desember legger skolen opp til julegudstjeneste, med et alternativt opplegg for dem som ønsker fritak.

– Jeg oppfatter skolegudstjenester som betydningsfullt. Det er et fellesskap med historisk og kulturell forankring. Så er kirken et nydelig bygg med ro og fred. Det er annerledes enn det barn opplever ellers, sier rektoren.

Syv av ti positive

Ellen Bergsland har i alle sine år som rektor på ulike skoler gått inn for at elevene skal få gå på skolegudstjeneste. Hun er med det i takt med folkeopinionen.

Hele syv av ti nordmenn mener at rektorer bør legge til rette for at elevene får gå på skolegudstjeneste før jul. Det går fram av en spørreundersøkelse InFact Norge AS har gjort for Dagen.

– Det er veldig positivt og litt overraskende med tanke på enkeltsakene som tar ganske mye plass i media, sier Bergsland.

Voss-skoler

Nylig ble det kjent at skolene på Voss dropper den tradisjonelle julegudstjenesten i kirken.

Dette fikk blant andre Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug og statsminister Erna Solberg til å reagere.

– Jeg mener det blir rart og en liten unnlatelsessynd hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med den viktigste delen av hvorfor vi feirer jul, sa Solberg da KrF-leder Knut Arild Hareide utfordret henne på saken i Stortingets spørretime forrige uke.

Hareide sier det er «historieløst å si nei til skolegudstjenester».

Andre verdier

Ellen Bergsland mener man gjennom religiøse ritualer viser elevene at det også fins ikke-materielle verdier.

– Vi er materielt orientert, med «sex, drugs and rock 'n' roll». Med skolegudstjenester viser vi respekt for vår egen åndelighet, at det er andre verdier i verden. Det er også et signal til andre religionsgrupper at åndelighet betyr mye og at det er en verdi vi holder høyt, sier rektoren.

Hun er opptatt av at de som ber om fritak skal få et høyverdig, alternativt tilbud.

Stort flertall

Flertallet for julegudstjenester er massivt i folket, ifølge fagsjef Knut Weberg i InFact.

– Det er rent flertall for skolegudstjenester i alle aldersgrupper, i alle regioner og blant begge kjønn. Tallene viser at det er ingen dissens i det norske folk, sier han.

I alle gruppene utenom én er mellom 60 og 80 prosent for at rektorene skal sende elevene på skolegudstjenester før jul. Men blant personer mellom 18 og 29 år er «bare» 50,4 prosent positive, mens 30,3 prosent sier nei.

– Oppslutningen om julegudstjenester strekker seg langt ut over de som anser seg som personlig kristne. Dette griper inn i kulturbegrepet: Dette er en del av vår kulturbakgrunn og er noe skoleelever bør få oppleve i forbindelse med jula, sier han.

– Er du overrasket over at andelen er så høy i multikulturelle Oslo?

– Det multikulturelle kan nettopp være et argument for at skolegudstjenester er viktig. Det er knapt forskjell på Oslo og andre regioner i holdningen til gudstjenestene, sier Weberg.

Spørreundersøkelsen er gjort i et tverrsnitt av befolkningen og folk med innvandrerbakgrunn selvsagt er med.

Ventet mer motstand

– Jeg hadde faktisk ventet større motstand i folket, sier Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF), om spørreundersøkelsen.

– Det er åpenbart at dette er et nokså emosjonelt tema og er nært knyttet til jul, det kan nok spille inn her. Vi har vel ikke vært så flinke til å få fram at dette har mindre å gjøre med skolegudstjenester som sådan, og mer å gjøre med hva slags offentlig fellesskole vi skal ha for våre barn, sier han.

– I den sammenhengen synes jeg ikke tallene er så veldig nedslående. Jeg vil tro dette vil være et tilbakelagt stadium i norsk debatt om fem til ti år.

– Hva synes du om at statsministeren har engasjert seg i saken?

– Her tror jeg faktisk at rektorer besitter mer klokskap om dette enn politikere som nærmer seg et valg, sier Brun-Pedersen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Være annerledes

– Rektor Ellen Bergsland mener at skolegudstjenester er en god måte å vise elever at det fins noe mer enn materielle verdier?

– Jeg er helt enig i at det finnes mer enn materielle verdier, men jeg har såpass tiltro til lærere at de kan formidle det uten å oppsøke religiøse seremonier for at elevene skal skjønne det, sier han og understreker at det ikke bare er det evangelisk-lutherske kirkesamfunnet som står for ikke-materielle verdier i Norge, sier Brun-Pedersen.

Human-etikere reagerer

Bergsland har tidligere vært rektor på skoler med opp til 20 prosent muslimer. Noen av dem ble med i kirken, andre tok fritak, men de klaget ikke på ordningen med skolegudstjeneste.

– Det er human-etikere som reagerer, nesten hvert år. Men det gjør ikke inntrykk på meg at de er redd for at skolegudstjeneste virker ekskluderende, sier hun.

Rektoren oppfordrer i stedet foreldre til å «styrke barna sine» på det å være annerledes.

– Livet er fullt av situasjoner der man må være annerledes. Da kan foreldre forklare barna hva deres verdier er, og hvorfor de ønsker å frita barnet fra skolegudstjenesten, mener rektoren.

– Korttenkt

Det reagerer Brun-Pedersen på.

– Det er ganske korttenkt av en rektor som har jobbet i skole i mange år å akseptere at det er den samme gruppen av elever som skal lære å være annerledes på samme tid hvert år i et skoleløp på ti år.

* Hva mener DU? Bruk kommentarfeltet nederst på denne siden. *

Se også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.