Badstu: Åmås mener Dagens forsøk på å bildelegge tabuer, ikke er helt dekkende. To menn i badstu er ikke tabu, poengterer han.

Tabu-prat i en badstu

Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord opplever at tabuer er et speil på samfunnet. Han mener alt i prinsippet må kunne snakkes om, bare det gjøres riktig.

Publisert Sist oppdatert

– Vel, Knut Olav Åmås. Bryter vi tabuer nå?

Undertegnede og intervjuobjektet sitter med håndklær rundt livet, i badstua til hotell Bristol i Oslo. Naturlig nakenhet er en av tabuene Åmås listet opp i sin kronikk i Aftenposten 2. mars. (Se faktaboksen til høyre). Men han er usikker på om stunden i badstuen egentlig dekkes.

– Dette er jo ikke tabu engang. Dette er tabutilpasning til en konservativ, kristelig dagsavis.

Listefyll

Naturlig nakenhet eller ikke, det er uansett vanskelig å gjennomføre et intervju i ei badstue. Så Dagen og Åmås tar praten inne i hotellets kafé.

Kommentaren i begynnelsen av mars dekket et bredt spekter av temaer, blant annet å være ensom, å velge å ikke få barn, sexmisbruk av menn, å være fattig i Norge og å være etnisk norsk i mindretall.

Denne uken ble lista supplert med en ny kommentar i Aftenposten (faktaboks til høyre). Denne tar for seg mer mellommenneskelige ting og relasjonelle emner som å angre på å ha fått barn, mødre som slår, selvmord blant unge menn og å velge å leve seksuelt avholdende.

Den første kommentaren var mest lest på Aftenposten sine nettsider det første halvannet døgnet den lå ute.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger. Jeg hadde en lengre liste, og sammen med innspillene jeg fikk, var det naturlig å lage en ny liste med mer mellommenneskelige emner.

Tabuene sier noe om samfunnet vi lever i, de peker utover seg selv, mener han.

– De er et speil på samfunnet. At sexmisbruk av menn er et enda større tabu enn overgrep mot kvinner, sier noe om mannsrollen, om makt og ære. At det å være fattig er tabu sier noe om hvor viktig, naturlig og selvfølgelig overflod er blitt for oss.

Tabuene - små eller store - speiler noe større og kaster lys over samfunnet vi inngår i.

Speil: Tabuene fungerer som speil på samfunnet vi lever i, mener Knut Olav Åmås. Han vil ha flere av tabuene frem i lyset, for å snakke dem ufarlige.

Til alle tider

– Har vi alltid hatt tabuer? Hvorfor blir noe tabu?

– De siste 120 årene, siden Freud og psykoanalysen, lever vi i en kultur hvor vi liksom skal snakke om og bearbeide alt. Det preger vår tid. Men det kommer ikke av seg selv. Noen emner koster det mye å snakke om, både i familien og i det offentlige rom. Disse temaene er underbelyst, sier Åmås.

Han presiserer at tabuene han trekker frem, ikke nødvendigvis er tabuer i ordets absolutte forstand- altså helt urørlige - men emner som er underbelyst.

– De blir underreflektert fordi de vanskelige å snakke om. Ofte er det knyttet skam og skyld til dem. Av og til er det overgrep, av og til kriminalitet.

– Men når blir det et tabu? Når slutter det å være bluferdighet eller forsiktighet og går over til å bli noe man ikke snakker om? Er det når det blir negativitet rundt det?

– Kanskje. Og noen emner blir tabu fordi det er fryktelig vanskelig å gjøre noe med dem, for eksempel når det verken står organisasjoner eller partier parat og vil gjøre noe.

Noen har et tykt moralsk lag rundt seg. For eksempel det knapt mulig å snakke om å angre på å ha fått barn. Men også det å velge å ikke få barn møter moralistiske holdninger, særlig kvinner blir sett på som egoistiske. Samtidig er ethvert motiv bak det å få barn helt greit. Blant mange vellykka mennesker, i visse miljøer, er det å få barn nærmest blitt et prosjekt, barn er et nødvendig assesoir. De skal være korrekt utstyrt og gjøre det bra på alle felt. Barna er også blitt en statusmarkør, sier han.

Innlegg av Dagen.

Vær stille

Åmås har fått seg sin appelsinjus. Omtrent hver tredje person som går forbi bordet vårt inne på Bristol, hilser på ham eller blir hilset på. Den tidligere kultur- og debattredaktøren i Aftenposten og statssekretæren i kulturdepartementet er kjent for sitt omfattende kontaktnett.

– Bør noe være tabu, Åmås?

Han drar på det.

– Jeg er ytringsfrihetsfundamentalist, ingen temaer er for delikate til å snakke om. Det handler bare om hvordan man gjør det.

Uansett om samtalen er innen familien eller i det offentlige bør den skje med respekt og åpenhet, forklarer han.

– Jeg fikk ikke mange negative reaksjoner på tabu-listen, men en jeg fikk gikk på at man ikke burde tvære dette ut i tabloidpressen og på sosiale medier. Det skjønner jeg, det er ikke noe å trakte etter. Men poenget er at mange av emnene trenger man ikke å snakke om i sensasjonelle overskrifter og oppslag, men diskutere saklig blant venner og kolleger.

Oppskriften til Åmås, for å bli kvitt tabuer, er nemlig å snakke om det. Kvinners rettigheter og homofiles rettigheter er felt hvor tabuer har blitt brutt.

– Psykisk helse er et annet område. For noen år tilbake hadde vi en statsminister som åpent snakket om dette, det samme har dagens ordfører i Oslo gjort. Det ville ikke skjedd for 40 år siden.

Både kvinners rettigheter og homofiles rettigheter har hatt sterke organisasjoner i ryggen, ihvertfall etter hvert. Slike er viktige, i følge Åmås.

– Men mye kan starte med enkeltmennesker, uavhengig av organisasjonene. Det har jeg vært med på som redaktør i Aftenposten. Gi modige mennesker plass til å skrive om svært følsomme temaer. Det skaper et ordskifte og hjelper ofte andre i samme situasjon.

Pinlig!

Så var det dette med nakenheten. Den naturlige sådan. For ingen kan si at det ikke er mye nakenhet rundt oss. Sosiale medier flommer over av det og pressen har hele svinefarmer på skogen når det gjelder spekulative oppslag med nakne kropper. Åmås tror at angsten for det naturlige får næring av de overmenneskelige kroppsidealene i mediene og i reklamen.

– Også sportsjournalistikken har et sterkt kroppsfokus. Det er bare å se på bildene på sportssidene i avisen. Og dette gjelder både kvinner og menn. Men det er merkelig at reaksjonene på naturlig kropp og naturlig nakenhet blir så følsomt. Det skaper også hygieniske problemer, enten det gjelder svette skoleelever som ikke vil dusje, eller offentlige svømmehaller hvor folk ikke vasker seg skikkelig.

Elefantsnakk

Hva som er tabu i ett miljø, kan være helt greit i et annet. Religiøse miljøer og religion har sine samlinger med tabuer. I debattene om islam og integrering opplever Åmås at begrepet tabu blir brukt som hersketeknikk.

– I hundrevis av nettdebatter om dagen snakkes det om at islam er elefanten i rommet som ingen vil diskutere. Det skjer også hver dag i dusinvis av mediesaker. Likevel vil noen ha det til at islam er tabu-tema. Det er helt utrolig, ler han.

– Er tabuer i religiøse miljøer annerledes enn ellers i samfunnet?

– Det kommer an på hvor konservativt miljøet er.

Selv kjenner han mange kristne miljøer, med stor takhøyde for debatt.

– Men det er mye som tyder på at verken lutherske eller katolske miljøer flere steder i verden har tatt overgrep fra ledere på fullt alvor ennå.

Norge er i streng forstand en sekulær stat, men ikke et sekulært samfunn, forklarer Åmås. Religion preger samfunnet, men det var tidligere ganske sjelden å høre folk snakke om sin tro i de store mediene. Med unntak av spesialprogrammene.

– Jeg begynte å anta en del kronikker i Aftenposten, for eksempel fra katolikker som hadde behov for å forklare hva slags trossystem de er tilhengere av. Det er nok ikke så stor takhøyde i den norske debatten for religiøs logikk og tenkemåte. Det går an å snakke om religion som fenomen, men det å se det innenfra blir ofte beskyldt for å være misjonerende.

Abort

– Kampen for selvbestemt abort var høylytt for noen tiår siden. Men under reservasjonsdebatten i fjor, så vi at man fra den politiske venstresiden er sterkt uvillig til å diskutere noe som helst som rører innom selvbestemt abort. Tema er ferdig diskutert, helt fredet og ikke oppe til debatt.

– Ja, det er en beskrivelse jeg er enig i. Tabuet er litt løst opp, men dette er eksempel på et politisk motivert tabu. Under det at man ikke vil røre i noen problemstillinger, ligger det kanskje en redsel for at rettigheten skal reverseres. Men også den kjensgjerning at så mange kvinner og familier har en aborthistorie, at begynner man å problematisere det kan det fort bli vanskelig og smertefullt.

Samtidig opplever han at det også i abortdebatten har skjedd noe de siste årene.

– En del debattanter med kristent, konservativt ståsted har tatt opp debatten. De har fått følge av noen aviskommentatorer som argumenterer med at det er greit med selvbestemt abort, men at man også må våge å se på kostnadene for etiske prinsipper og for de som tar beslutningen.

Et tabu-tema som ligner abort er det å peke på negative konsekvensene av samlivsbrudd. Blant barn som opplever samlivsbrudd er andelen som også sliter med angst og depresjon noe høyere.

– Retten til skilsmisse er så grunnleggende for oss, at noen går i vranglås når negative konsekvenser trekkes frem. Selv om man ikke har noen baktanker for å ta opp tema.

Et annet tema, som han selv havnet i debatt med om, er homofiles egnethet som foreldre.

– Da skrev jeg at det jo må være et mye større samfunnsproblem de titusener av heterofile som får barn uten å være skikket til det. Det kreves en offentlig autorisasjon for å kjøre bil, men ingenting for å være foreldre.

– Det ble ikke så godt mottatt?

– Nei.

Sex

Med et samfunn som flyter over av erotiserte og seksuelt ladde bilder, er det å avstå fra sex noe som vekker oppsikt og nærmest tabu å sankke om.

– Det å leve seksuelt avholdne er nesten en eksotisk livsform. Hos katolske prester er dette en del av et system, men det blir enda mer fremmed hvis man gjør det uten religiøs begrunnelse. Eller man begrunner det religiøst for deler av livet, som å ikke ha sex før man er gift. Sett utenfra et kristent miljø, fremstår det som et fremmed livsvalg.

Et punkt han ikke hadde med på liste nummer to heller, var å være voksen og aldri ha hatt sex.

– Da begynner folk gjerne å trekke slutninger om at noe må være galt med denne personen.

Åmås tar tilbakemeldingene han har fått som et tegn på at tabuer engasjerer. Han har fått lange eposter fra folk, som reflekterer over temaene og egne tabuer.

– Det kan komme flere artikler om dette.

– Det er kanskje et signal om at det er endel tabuer der ute?

– Ja, selv i et åpent og liberalt samfunn som det norske er det ting som faller i skyggen. Ting som koster mye å snakke fritt om, sier Knut Olav Åmås.

– Enn deg selv. Har du tabuer i ditt liv?

Åmås ler.

– Ja, hvis jeg nå kunne snakke om dem i et intervju, så ville de jo ikke vært tabuer. Men helt generelt sagt så finnes det nok et par tre emner også hos meg.

-----------

* Hva er tabu for deg?

Bruk kommentarfeltet nedenfor!

20 norske tabutemaer

I en kronikk i Aftenposten 10. mars listet Knut Olav Åmås opp 10 temaer som han fortsetter mener er tabu i Norge. 12. mars fulgte han opp med en ny kommentar, og nye tabu-emner:

Å være ensom

Å velge ikke å få barn

Å være avhengig av vanedannende medisiner

Å ha omsorg for egne foreldre

Ikke å kunne følge opp barn og barnebarn

Naturlig nakenhet

Sexmisbruk av menn

Å være etnisk norsk i mindretall

Å være fattig i Norge

Den nye økonomiske overklassen

Å angre på å ha fått barn

Å være dysfunksjonelle og uegnede som foreldre

Mødre som slår

Vold mellom søsken

Depresjon blant unge etter samlivsbrudd hos foreldre

Unge som faller utenfor arbeidsmarkedet

Den høye selvmordsraten blant unge menn

Å velge å leve seksuelt avholdende

Når andre lukter svært vond

Risikoen ved å bli far i moden alder

Powered by Labrador CMS