Takket en avholdt teolog og sjelesørger

Tirsdag var Kirkens hus i hovedstaden arena for en avskjedsmottakelse i anledning Helga Haugland Byfugliens avgang som preses i bispemøtet i Den norske kirke. Hun har ledet vært kirkens høyeste geistlige leder i en tid med viktige endringer, både strukturelt og teologisk.

Både løsrivelsen fra staten og innføringen av vigselsliturgi for likekjønnede par har skjedd i tråd med hennes ønsker, og folkekirken har, tross nedgang, fremdeles en sterk stilling i den norske befolkning. Derfor var det mye glede å spore blant dem som hadde møtt opp for å takke Helga Haugland Byfuglien denne dagen.

Her var både stortingspresidenten, flere bispekolleger, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, rektorer ved teologiske læresteder, andre kirkelig ansatte og Byfugliens familie til stede.

Borg-biskop Atle Sommerfeldt, som skal fungere i hennes sted frem til Olav Fykse Tveit tiltrer, omtalte henne som både teolog og sjelesørger. Det var ikke et tilfeldig valgt ordpar. Byfuglien fikk ros for å ha tatt tydelige standpunkter, samtidig som hun også hadde vist både evne og vilje til å møte og lytte til mennesker med ulike erfaringer og synspunkter.

I flere av hilsenene gikk to av Byfugliens viktige kamper igjen, også hos henne selv da hun hadde ordet. Det ene handlet om at hun som en av de første kvinnene gjennomførte teologistudiet ved MF. Det foregikk ikke uten motstand.

Nåværende rektor Vidar Haanes fortalte om at han i tiden rundt 50-årsmarkeringen for ordinasjonen av den første kvinnelige presten i Den norske kirke hadde hatt i oppgave å gå rundt og be om unnskyldning for fortidens feiltrinn.

Det andre handlet om den samlivsetiske endringen, hvor hun ble omtalt som en veirydder. Etter at selve programmet var avsluttet, kom Åpen folkekirkes leder Gard Sandaker-Nielsen frem og ga Byfuglien en hjertelig omfavnelse.

Et opplagt høydepunkt var tildelingen av graden som kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Kansellisjef Mette Tverli omtalte Byfuglien som «bemerkelsesverdig lite selvopptatt», og roste hennes samfunnsinnsats før hun på vegne av Hans Majestet Kongen tildelte den høyeste ordenen man kan få for sivil virksomhet her i landet.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fortalte om en nær dialog der hun og Byfuglien hadde kunnet dele erfaringer fra og om både salmesang og fotballkamper. Hun omtalte også Byfuglien som et forbilde for henne som kvinne.

En av de mest interessante hilsenene kom fra Harald Hegstad. Til daglig er han professor ved MF. Her deltok han som nestleder i kirkerådet. Hegstad roste Byfuglien for å ha utøvd ledelse ikke bare gjennom å synes, men også i det stille, i kulissene, gjennom å lytte og samtale.

Han illustrerte dette ved å vise til da han selv skrev et skarpt leserbrev med en overskrift av typen «Skuffet over samlivsutvalg» etter at et utvalg som Byfuglien ledet hadde lagt frem sin innstilling i 2013. Hegstad sa at Byfuglien kunne ha valgt enten å ignorere innvendingene hans, eller å svare polemisk.

I stedet inviterte hun ham til en samtale hvor hun ba ham utdype synspunktene sine. Hun ville gjerne forstå. Slik beskrev Hegstad en leder som ville samtale heller enn å konfrontere, samtidig som hun klart uttrykte sine egne standpunkter.

Under forskningsinstituttet KIFOs 25-årsjubileum i 2018 omtalte TF-professor Hallgeir Elstad kvinnelige prester som både mer sympatiske, mindre selvopptatte og mindre pompøse enn sine mannlige kolleger. Uavhengig av teologisk ståsted kan det vel tenkes at han hadde et poeng.

Noe av det siste Helga Haugland Byfuglien sa under avskjedsmarkeringen var også beskrivende for hennes ståsted og fremtoning. Hun viste til debatten om kvinners prestetjeneste, og mente at det både i den saken og i spørsmålet om likekjønnet samliv skal være rom for flere syn, og at dette også må «gjenkjennes i vår praksis». Hun sa faktisk at om noe skulle stå igjen etter henne, måtte det være at dette skal være mulig å få til.

Helga Haugland Byfuglien vokste opp i KFUK-KFUM. Men den organisasjonen hun vokste opp med, ville antakelig blitt sett på som nokså konservativ med vår tids øyne. Kanskje har denne bakgrunnen bidratt til at hun opptrer med dyptfølt respekt også overfor dem som er fortvilet over de endringene hun har stått i spissen for.

En del av hennes allierte, som gleder seg over det de ser på som hardt tilkjempede seire, vil ikke nødvendigvis ha like lett for å respektere dem de er dypt uenige med. Men det å virkelig respektere meningsmotstandere er vel ikke helt lett for noen av oss.

«For meg har kirken vært og er gledens sted der vi deler evangeliet om Kristus og får ta imot nåde og tilgivelse. Derfra sendes vi ut for å være en neste og vise barmhjertighet, både lokalt og globalt», skriver Helga Haugland Byfuglien i sin avskjedshilsen i Den norske kirkes nyhetsbrev.

Det er å håpe at nettopp evangeliet om Kristus får lyde med fornyet klarhet fra folkekirkens mange talerstoler, og at både behovet og muligheten for å ta imot våre synders nådige tilgivelse blir løftet frem. Bare slik kan kirken finne sin plass i ethvert samfunn.