Takknemlighet
Den som takker Gud for alt, får ikke tid til å klage.
Hvordan står det til med takknemligheten?
Preger det vår hverdag?
Jeg er redd for at vårt stadig økende materialistiske samfunn heller gjør oss egoistiske og kravfulle. Vi ser på det meste som en selvfølge.
Det merkes i familier og fellesskap der takknemligheten bør være en naturlig og selvfølgelig ting.
Det er en som har sagt: «Hemmeligheten til å være fornøyd og takknemlig er å oppdage at livet er en gave, ikke en rettighet.»
Bibelen har også mange oppfordringer om å være takknemlig. «La Kristi fred råde i hjertet deres – og vær takknemlige!» Kol. 3,15.
«Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil.» Hebr. 12,28.
Det er også sagt mange gode og kloke ord om dette tema. «Den som takker Gud for alt, får ikke tid til å klage.»
Verdensevangelisten C. H. Spurgeon har gitt oss denne tankevekkeren: «Når folk får mer en de trenger til sitt daglige behov, vil rikdommen lett følges av gjerrighetens tørråte eller hjerteløshetens gift. Får derimot Guds velsignelse hvile over det hele, vil det gå slik: Måtehold ordner da med inntekten, gavmildhet bestemmer over utgiftene, takknemlighet helliger anvendelsen, og lovprisning forstørrer gleden ved å eie.»
Et sitat av dr. med. F. G. Gade, «Takknemlighetsgjeld er den eneste gjeld som gjør et menneske rikere».
Jeg er overbevist om at de som viser takknemlighet for lite, får oppleve de største gledene!