Taler geriljaen midt imot

Det vestlige kystlandskapet i Colombia er kjent for tre ting: Regn, gull og gerilja. Her, i verdens fuktigste område, vokste Cruz Maria opp – mot alle odds. Småjenta var nemlig to og et halvt år og søsteren kun åtte måneder da moren forlot dem. Faren var alkoholiker og bare innom en gang i mellom.

– Da mamma reiste var han også borte, antagelig med en ny dame. Det førte til at vi to små var hjemme alene i to uker. Hadde det ikke vært for at jeg fant en stor ost og at tante var innom iblant for å amme min lillesøster, ville vi ikke overlevd, fastslår Cruz Maria.

Storfamilien tipset politiet. De fant moren og tvang henne til å underskrive en avtale om å forbli hjemme hos barna.

Gullindustrien

Choco er grissgrendt og avstandene store. I det tropiske elvelandskapet er det båt som gjelder. Fra landsbyen der Cruz Maria vokste opp til nærmeste skole var det en dagsreise, mens region-hovedstaden ligger ni timer unna med elvebåt.

Siden skole var uaktuelt var hun bare seks år da hun begynte å arbeide i gull-industrien.

– Jobben min var å sørge for sand til dem som vasket ut gullet. Vi barna bar sanden på hodet.

Omtrent på samme tid opplevde Cruz Maria at en tante prøvde å ta livet sitt etter å ha blitt ufrivillig gravid.

– Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle la en mann bestemme over meg på den måten. Opplevelsen har vært med å forme meg til en sterk kvinne, tror den colombianske pastoren og menighetsplanteren.

Gjenforent og forandret

Cruz Maria kom til personlig tro da hun var mellom åtte og ni år. Hun og søsteren hadde da flyttet til sin onkel i byen Condoto for å gå på skole.

– Onkelen min var en evangelisk kristen. En dag fikk han besøk av en pastor som talte over teksten om Jesus og Nikodemus.

I etterkant skjedde det noe med meg. Jeg fikk et syn der jeg var i ørkenen sammen med mange andre syke. En slange hadde bitt oss, men midt i landskapet sto det en påle og raget mot himmelen. En stemme ropte at vi måtte se opp til Jesus og bli frelst. Jeg så opp og ble frisk momentant.

Søstrene var de første evangeliske kristne på hjemstedet. Det var langt fra populært. Læreren var klar i sin sak: Ville Cruz Maria forbli evangelisk troende, måtte hun gå første klasse om igjen.

– Både bestemor og pappa støttet læreren, men beslutningen betød ingenting for meg. Jeg hadde fått en slik glede i hjertet at de kunne si og gjøre hva de ville.

Etter å ha gått to år i første klasse besluttet Cruz Maria å flytte hjemmefra for godt. Moren spurte om hun ikke kunne skrive en bønn for familien i en kladdebok før hun dro. Det gjorde hun.

Tre måneder senere kom begge foreldrene og fortalte at de var kommet til tro på grunn av bønnen i boka.

– Hele familien vår ble gjenforent og forandret fra da av, smiler Cruz Maria.

Søndagsskolelærer

Rundt familien vokste det opp en menighet der den unge jenta var søndagsskolelærer.

– Hjertet mitt brant for barna. Da jeg ble eldre kunne jeg gå i dagevis for å besøke landsbyer og holde barnemøter. Selvsagt ble jeg sliten, men når jeg opplevde at barna husket teksten jeg hadde snakket om åtte måneder tidligere fikk jeg ny energi. Mitt hovedbudskap var alltid at Jesus er trofast selv om far eller mor forlater deg. Det visste jeg jo av egen erfaring.

Cruz Marias kall til å forkynne ble født i dette arbeidet. I ti år drev hun barnearbeid i det samme området. Via en venn ble hun kjent med landsmannen Gonzalo Roa, som hadde gått på Ansgarskolen og kjente flere av misjonærene til Misjonskirken Norge (tidl. Misjonsforbundet) i Colombia. Slik fikk hun en kombinert stilling som hushjelp hos Hilde og Øyvind Berberg og bibelskolestudent i Bogota.

Etter å ha spesialisert seg i barnearbeid begynte hun på pinsevennenes misjonsskole i samme by. Menigheten hun startet som eksamensoppgave eksisterer fremdeles og har over 100 medlemmer. Pastoren har bakgrunn fra barnearbeidet i Choco.

– Det er lett å starte menighet. Jeg begynte i bydelen jeg selv bodde i og banket på dørene i det fattige nabolaget. Det eneste jeg hadde å tilby var suppe og forbønn. Men det var det mange som ville ha.

Plantet ti menigheter

Cruz Marias mål var opprinnelig å bli misjonær i Afrika, der hennes forfedre kommer fra. Pinsebevegelsen Filadelfia ville imidlertid at hun skulle ordne opp i en konflikt i menigheten i Condoto først. Det ble starten på 15 år i Choco hvor hun fortsatt er.

Som misjonær var det greit at hun kom, men som pastor ble hun motarbeidet, forteller hun.

– Det tok fire år før jeg ble invitert inn i forkynnerringen.

– Det var etter at de mannlige pastorene innså at hun var modigere enn dem, sier tidligere misjonær Øyvind Berberg, som inngår i den tøffe kvinnens vertskap i Norge i noen uker denne høsten.

Ut fra modermenigheten i Condoto har Cruz Maria Sanchez Perea til nå plantet ti menigheter og utposter, alle på steder der hun er avhengig av båt. Finansieringen har hun sørget for selv. Menighetsplanteren er nemlig ikke bare forkynner, men driver også restaurant der overskuddet pløyes inn i nybrottsarbeidet.

Ba for jorda

Historiene er mange om hvordan Cruz Maria står imot geriljaen som i årevis har kontrollert dyrkingen av kokablad i landsbyene. En gang sto hun med det infrarøde lyset fra et gevær i pannen hele natten og forkynte. En annen gang krevde flere geriljaledere å bruke kirken for å holde minnesamling over en av sine døde. Pastoren sa blankt nei.

Panamasito er navnet på en av landsbyene hvor nesten alle dyrket kokablad for kokain-industrien i storbyen Cali. Her har det lyktes for Cruz Maria og teamet hennes å vende en ond sirkel. Da innbyggerne ble kristne fikk de øynene opp for Guds gode tanke med jorda.

– Dermed begynte vi å be for jordbruket. De kristne bøndene plantet ris og grønnsaker i stedet for koka. Et helt nytt kosthold og en ny økonomi utviklet seg. Sist høst holdt vi en stor fest der vi takket Gud for alt det fantastiske som vokser frem!

Imot avtalen

I en dramatisk folkeavstemning sa et knapt flertall av colombianerne nylig nei til den fremforhandlede fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen. Cruz Maria Sanchez Perea er fornøyd med resultatet.

– Utad kan det se ut som freden er tapt, men det er slik geriljaen ønsker at mediene skal fremstille det. Med et ja til avtalen ville kriminelle få straffefrihet, personer ville få plass i Parlamentet som aldri skulle vært der og ubibelske ordninger ville blitt lovfestet. Det eksisterer dessuten hemmelige videoer der geriljaen sier at de uansett avtale aldri vil gi fra seg våpnene, oppsummerer Cruz Maria Sanchez Perea.

Hun drømmer om å starte en kristen skole.

– I Condoto er vi så smått i gang med leksehjelp, musikkskole og nettbasert undervisning. Lederne er foreløpig bare ungdommer, men det er unge som planlegger å bli lærere og som vi håper vil inngå i staben om ikke så mange år.

Santos valgte fredens vei

Nobels fredspris til Colombias president