Taliban gjør livet enda vanskeligere for kvinner

Det er det første formelle lovverket ment for å bekjempe laster og fremme dyd i Afghanistan siden Taliban tok tilbake makten der i 2021.

Nyhetsbyrået AP har sett loven, som er 114 sider lang og består av 35 artikler. Den er utstedt av Afghanistans departement for utbredelse av dyd og forebygging av laster, som ble opprettet etter maktovertakelsen.

Loven fastsetter graderte straffer for manglende etterlevelse – fra muntlige advarsler og trusler til bøter og fengsling av varierende lengde – som ilegges av landets moralpoliti.

Får ikke se på menn

Artikkel 13 i loven gjelder kvinner, og den sier at det er obligatorisk for dem å skjule kroppen sin til enhver tid offentlig, og at å dekke til ansiktet er avgjørende for å unngå fristelser eller friste andre.

En kvinnes stemme anses som intim og bør derfor ikke høres synge, resitere eller lese høyt offentlig, heter det i loven. Den forbyr også kvinner å se på menn de ikke er i familie med og omvendt.

Loven understreker også at kvinner må dekke seg til foran folk som ikke er muslimer, og forbyr menn og kvinner som ikke er i familie, å omgås.

– Implementeres skånsomt

Deler av loven har i praksis blitt håndhevet siden Taliban tok makten i 2021, så det er uklart om formaliseringen vil føre til strengere straffer.

– Jeg må gjøre det klart at makt og undertrykkelse ikke skal brukes når disse reglene implementeres, sier talsperson for Taliban-myndighetene, Hamdullah Fitrat, i en talemelding til AFP.

Ifølge ham skal reglene implementeres veldig skånsomt, og folk skal få veiledning og informasjon slik at de forstår dem.

Taliban-myndighetene har konsekvent avvist internasjonal kritikk av politikken de fører, inkludert fordømmelse av restriksjoner for kvinner. FN har beskrevet reglene som «kjønnsapartheid».

FN bekymret

FNs Afghanistan-kontor (UNAMA) er dypt bekymret over utviklingen.

– Det er en foruroligende visjon for Afghanistans framtid, der moralinspektører har skjønnsmessige krefter til å true og fengsle hvem som helst basert på vidtrekkende og til tider vage lister over overtredelser, sier Roza Otunbajeva, leder for UNAMA.

Loven forbyr også å publisere bilder av «levende vesen», noe som truer et allerede skjørt medielandskap i Afghanistan.

– Etter flere tiår med krig og nå midt i en humanitær krise, fortjener det afghanske folket mye bedre enn å bli truet eller fengslet dersom de tilfeldigvis kommer for sent til en bønn, ser på noen av det motsatte kjønn som ikke er et familiemedlem, eller har et bilde av noen de er glad i, sier Otunbajeva.

Frykt

Loven forbyr også å spille musikk i offentligheten, transport av kvinnelige alenereisende og at passasjerer og sjåfører overholder bønnetidene.

I juli sa en FN-rapport at departementet som har utarbeidet loven, sprer frykt blant afghanere gjennom påbud og metodene som blir brukt til å håndheve dem.

FN mener departementets rolle har utvidet seg til andre områder av det offentlige liv, inkludert medieovervåking og utryddelse av narkotikaavhengighet.

– Med tanke på de mange problemene som er skissert i rapporten, gir det inntrykket av at myndighetene ønsker å øke og utvide denne overvåkingen, og det gir grunn til å bekymre seg for alle afghanere, spesielt kvinner og jenter, sa Fiona Frazer i UNAMA da.