Taliban-krigere feirer årsdagen for maktovertakelsen

– Lenge leve det islamske emiratet, lenge leve uavhengighet, lød noen av slagordene.

– Vi har oppfylt forpliktelsen til jihad og frigjort landet vårt, sa Niamatullah Hekmat, en av krigerne som rykket inn i den afghanske hovedstaden 15. august i fjor, få timer etter at president Ashraf Ghani flyktet fra landet.

– Dette er en dag for seier og glede for afghanske muslimer og folk. Det er en dag for erobring og seier for det hvite flagget, skriver Taliban-regjeringens talsmann Bilal Karimi på Twitter.

Afghanistans nye makthavere har erklært årsdagen for «seieren i afghanernes hellige krig» mot USA og landets allierte, men det er så langt ikke varslet noen offisielle markeringer mandag.

Lite å glede seg over

Selv om Taliban feirer seier, er det lite annet å glede seg over i Afghanistan. Jenter har mistet retten til høyere skolegang, ytringsfriheten kveles, og de nye makthaverne slår hardt ned på alle som ikke følger deres egne strenge fortolkning av muslimenes hellige bok Koranen.

– I Afghanistan har vi dessverre observert enda mer brutal vold mot kvinner enn det som er normalt for konfliktområdene vi er til stede i, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i hjelpeorganisasjonen Care.

Under den 20 år lange krigen finansierte omverdenen nesten 80 prosent av statsbudsjettet, men da Taliban rykket inn i Kabul ble nesten all bistand kuttet over natten. Landets kreditter ble trukket tilbake, og valutareservene i utlandet frosset.

Ett år etter kuppet er det indre strid i Taliban om reformer

Afghanistan står også midt oppe i en koronapandemi og opplever dramatisk tørke og sult.

FN anslo tidligere i år at 97 prosent av Afghanistans rundt 40 millioner innbyggere nå lever under fattigdomsgrensa, og at 95 prosent går sultne til sengs.

Huitfeldt bekymret

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er dypt bekymret over hvilken vei Afghanistan ser ut til å gå under Taliban.

– Utviklingen går feil vei, sier hun.

– Situasjonen er hjerteskjærende. Vi er skuffet over Taliban selv om vi dessverre ikke er overrasket. At Taliban ikke sørger for at jenter får utdanning etter barneskolen, er nok et løftebrudd overfor afghanere, sier Huitfeldt.

Løpende kontakt

Utenriksministeren bekrefter at Norge er i løpende kontakt med Taliban, noe hun mener er både viktig og riktig.

– Sivilsamfunnet inne i Afghanistan ønsker at vi fortsetter å støtte det afghanske folket, og fortsetter å snakke med Taliban, som faktisk styrer landet. Når aktivister og menneskerettighetsforkjempere i Afghanistan ber oss om hjelp, må vi lytte, sier Huitfeldt.

– Alternativet er mye verre. Å ikke engasjere er å overlate afghanerne som kjemper for ytringsfrihet, kvinners rettigheter og jenters skolegang, til seg selv. Den erkjennelsen deler vi med mange land, sier hun.