Talte om sorg ved Kirkemøtes åpning
Kirkerådslederen trakk fram fire kirkelige markeringer av «sorg, fortvilelse og fellesskap» i sin åpningstale til Kirkemøtet som startet torsdag og varer fram til tirsdag.
Med overskriften «Kirken i samfunnet» nevnte hun de tragiske hendelsene det siste året i Gjerdrum, på Andøya, i Kongsberg og i Middelhavet – og kirkens rolle i møte med disse.
Delegatene til Kirkemøtet i Trondheim fikk beskrivelser av hvordan kirken har opptrådt når dramatiske ulykker og død rammer familier og lokalsamfunn.
Kirkelig støtte
Hun viste først til sørgegudstjenesten i Gjerdrum kirke etter raset på stedet ved nyttår, en samling til minne om de omkomne og til støtte for de berørte.
Videre nevnte hun den tragiske hyttebrannen på Andøya som kort tid rammet en familie og lokalsamfunnet i Vågan i Lofoten så hardt. Fem mennesker omkom, to av dem 15-åringer som var aktive gamere.
– Presten fant vennenes «digitale rom» og holdt minnestund for dem. Sammen delte de historier og minner om vennene de hadde mistet. I bakgrunnen spilte presten musikk fra 15-åringenes Spotify-lister, sa kirkerådslederen.
Hun nevnte så drapene i som ble begått i Kongsberg 13. oktober.
– Da var det åpen kirke for alle som måtte trenge trøst, stillhet, samtale eller samvær. En av dem som søkte kirken, var Linda Helen Gustavsson som sa det slik: «Jeg har vært våken i natt, jeg klarte ikke å få sove, så nå har jeg lagt ned lys for de omkomne og de skadde.», gjenga Raaum.
Hun viste også til en situasjon utenlands som er blitt fulgt av en kirkelig sorgmarkering: De mange migrantene som har druknet i Middelhavet i sine forsøk på å nå Europa og finne et bedre liv her.
– Forrige helg var det tent 1533 lys midt på kirkegulvet i Trefoldighetskirken i Oslo. De lyste til minne om alle dem som har druknet på flukt, sa Raaum.
– Kirkene åpnes
– Dette er fire glimt av sorg, fortvilelse og fellesskap. Fire glimt av folkekirken, med rom for alle, hele livet, alt det mørke, fortsatte hun og viste til at det same skjer overalt i landet.
– Kirkene åpnes, og brått er de fulle av folk og av lys. Jeg tror at nettopp når sorg og sjokk sprenger oss i filler, da trenger vi et sted som rommer det vondeste. Der og da. Når sorgen er for vond til å holde ut, da må man gå et sted. Og folk vet at de kan gå til kirken. Sorgen blir ikke borte, den blir ikke lettere å bære. Men kirken har et rom å gå inn i, der og da. Et sted som rommer fortvilelsen. Med et språk for alvor og mørke – og håp, sa Raaum.
Hun mente det var få lignende arenaer for folk flest å ty til sorg og ulykke rammer og omtalte religionen som «kulturens dypstrukturer».
– Derfor er religioner og livssyn så viktige i krisetider, med ord som har båret i flere tusen år og som fortsatt holder og fortsatt bærer. Kirken trengs. Vi er rigget og trent for sorg og krise. Vi har lokal forankring og kompetanse, sa Raaum og mente dette var viktige kjennetegn ved folkekirken. Den tar imot alle når nøden er størst.
Også moskeen
Samtidig understreket hun at også moskeen kan være et samlingssted for sørgende.
– Da Hamse Hashi Adan ble skutt på Mortensrud, søkte folk til moskeen, og den var åpen. I et livssynsåpnet samfunn er det ikke bare Den norske kirke som holder åpen. Det er flere kirker og trossamfunn som har folkekirkelige trekk, understreket hun.
Samtidig minnet hun om at Den norske kirke er til stede over hele landet og at folk faktisk forventer at kirken stiller opp når døden banker på.
Hun sa at kirken har folk, kompetanse og bygninger til å ta imot dem som rammes og kirken slik sett er en del av beredskapen på et sted sammen med det kommuner og lokalsamfunn kan bidra med.
– Dette samspillet må være der i forkant når krisen kommer, tillit må bygges i forkant. Vi ser kraften i dette samspillet når kontakten og avtalene er der på forhånd. Her er det viktig at vi er tydelige på hvilken kompetanse og kapasitet vi kan tilby, sa hun og rettet en stor takk til kirkelige medarbeidere i Kongsberg, Gjerdrum og Lofoten, men også til alle andre kirkelige medarbeidere som gjør en innsats.
– Dere trengs, og dere gjør en forskjell, sa Gunleiksrud Raaum.
– Kirken bidrar
Her avla hun også landes ledende politikere en visitt.
– Kjære politikere, husk dette! En sterk lokalkirke er viktig for lokalsamfunnet. Å satse på kirke er god distriktspolitikk og god inkludering. Vi får mye ut av pengene. Vi bidrar. Dere kan regne med oss. Kirken skaper lokal tilhørighet og bidrar til at folk får lyst til å bo der de bor. Gjennom fellesskap, kulturarbeid og diakonalt arbeid, og ved at det skapes rom for tro.
– Diskriminering skaper frykt
I talen kom hun også blant annet inn på klimakrisen og bevaring av kirkebygg. Dessuten snakket hun om kårene for LHBT+-personer og kvinnelige prester.
– Diskriminering skjer, og det skaper frykt. At hver femte LHBT-respondent har opplevd diskriminering, må tas på dypt alvor av kirken som trossamfunn og som arbeidsgiver. Dette er et ledd i arbeidsgivers aktivitetsplikt. Så må vi være særlig obs på situasjonen for ikke-binære i kirken. Her er det avdekket at det kan være spesielt vanskelig.
Embede og råd
Den framtidig organiseringen av kirken blir en av Kirkemøtets viktigste saker. Gunleiksrud Raaum la vekt på at kirken ledes i fellesskap av geistlige og folkevalgte. Embede og råd går hånd i hånd.
– Samvirkemodellen er en styrke og et kjennetegn ved nettopp det å være en luthersk kirke. Ledelsen forankres i et folkevalgt organ. Derfor sitter vi her sammen. Det lutherske stikkordet til kirkelig ledelse er nettopp «sammen». Kirkemøtet har overtatt myndighet fra Kongen og Stortinget, og vi har fått økt vår makt og vårt ansvar voldsomt de siste årene. Dette ansvaret skal vi ta, til beste for hele kirken.