Tapte med en hårsbredd: Kristen skole får ikke utvide og starte idrettslinje

Kvitsund Gymnas ønsket å utvide studietilbudet med tjue nye plasser og idrettslinje, for å bekjempe økonomiske utfordringer.

Onsdag for to uker siden ble søknaden nedstemt i Fylkestinget – med minst mulig margin. Den timeslange debatten resulterte i at 21 av representantene stemte mot å godkjenne søknaden, mot 19 som stemte for.

Det får stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, til å reagere.

Krevende økonomi

Kvitsund Gymnas står for tiden i en krevende økonomisk situasjon.

I fjor endte skolen med et underskudd på 7,3 millioner kroner.

I en søknad til kommunens næringsfond, skrev skolen at den økonomiske situasjonen krever at de «må snu alle steiner for å prøve å komme i en bærekraftig situasjon», gjengir Vest-Telemark Blad.

– Vi ønsker å investere mer og har et elevtall i dag som ikke er bærekraftig. Derfor ønsket vi å få opp dette samtidig som vi også ville ha et studietilbud til, sa styreleder ved Kvitsund Gymnas, Svein Foldøy, til Varden.

Fylkestingrepresentant Hans Edvard Askjer (KrF) omtalte i samme sak Kvitsund Gymnas som en hjørnestensbedrift og en stor arbeidsplass i lokalsamfunnet i Kviteseid.

Skolen har i dag rundt 40 årsverk.

Begrenser utviklingen

Kjell Ingolf Ropstad mener avstemmingen i Telemark er enda et tegn på venstresidens aversjon mot friskoler.

– Når det nå blir et nei, frykter jeg for at det truer økonomien, sier stortingsrepresentanten til Dagen.

– Dette begrenser muligheten en flott skole har til å utvikle seg, sier Ropstad.

Utfordring med få elever

En av dem som var med på å stemme ned skolens søknad, var Terje Riis -Johansen (SP). Han peker på en krevende situasjon knyttet til elevantallet i fylket, som årsaken til hans nei.

– Det er få elever i Vest-Telemark og min bekymring er at man ved å opprette en ny linje kan bli nødt til å legge ned studiespesialiseringen, sa han til Varden etter avstemningen.

Denne argumentasjonen følger ikke Ropstad.

Han trekker frem at kun 20 av rundt 190 elever årlig ved skolen er lokale. Resten kommer fra Norge rundt.

– Det er ikke holdbart. Jeg frykter at Telemarkspolitikerne spenner ben på en viktig skole, og en viktig arbeidsplass, sier han.

Lovendring

I fjor banket regjeringen gjennom en endring i privatskoleloven som skulle gi lokale folkevalgte større innflytelse over friskolenes skjebne. Fra i fjor av skal det legges vesentlig vekt på vertsfylkets syn i saker om oppretting av og endringer i tilbudet til friskolene.

Kvitsunds søknad er en av de første sakene etter at lovendringen trådte i kraft.

Ropstad er ikke i mot lokal innflytelse, men han mener lovendringen gir for mye makt til lokaldemokratiet. I realiteten gir det en «vetorett» til kommunene og fylkene, forklarer han.

Denne endringen mener Ropstad er krevende å forholde seg til for friskolene. Lovendringen innebærer at en skoles ja eller nei avhenger av om fylkestinget får et rødt eller blått politisk flertall, mener KrF-politikeren.

Nettopp denne dynamikken spilte seg ut i Fylkestinget i Telemark onsdag for to uker seiden. En koalisjon bestående av den tradisjonelle venstreblokken med Ap, Sp, SV, Rødt og MDG stemte ned søknaden. Høyre, Frp, KrF og Venstre stemte for.

Jarle tar initiativ til å snakke om følelser. Olene trenger starthjelp for å komme i gang