Tapte slaget om bioteknologi

Tirsdag ble evalueringen av bioteknologiloven behandlet i helsekomiteen på Stortinget og partiene kom med sine innstillinger.

Helsetoppene Olaug Bollestad (KrF) og Kjersti Toppe (Sp) stemte sammen i de fleste spørsmål, men måtte likevel innse at de ikke klarte å stoppe forslag til liberaliseringer av loven.

– Ingen politiske saker har kostet mer krefter enn denne. Det betyr så mye for meg hvilke samfunn vi får, sier en skuffet Bollestad dagen etter behandlingen i Helsekomiteen.

Ny politikk

En gjennomgang av innstillingene, viser at Stortinget ønsker en rekke oppmykninger. Helsekomiteen går blant annet inn for å:

• Tillate eggdonasjon.

• Tillate donasjon av befruktet egg (embryodonasjon).

• Tillate tilbud om assistert befrukting for enslige.

• Tillate at alle kvinner, uten medisinsk indikasjon, kan fryse ned egne egg og eggstokkvev.

• Tillate at det i noen tilfeller kan gjøres en genetisk undersøkelse av det befruktede egget, før det settes inn i kvinnen, selv om det ikke er påvist at søkerne er bærere av en alvorlig sykdom. Det må være 50 prosent sannsynlig at søkerne er bærere av den aktuelle genfeilen.

• Åpne for genmodifisering (endre genets sammensetning) på overtallige befruktede egg. Disse må deretter destrueres innen 14 dager og kan ikke brukes til å befrukte en kvinne.

• Tillate at alle gravide som oppfyller vilkårene for fosterdiagnostikk, får tilbud om blodprøven NIPT.

• Tillate salg av genetiske selvtester.

•Tiltale genredigering og genterapi, som kan gi bedre medisinsk behandling for ulike sykdommer. Forutsetningen er at endringene ikke kan gå i arv.

• Tillate mitokondriedonasjon. (Barn som fødes med denne metoden vil ha DNA fra tre personer. Endringene som gjøres i DNA-et videreføres til kommende generasjoner på jentesiden).

Forsinket evaluering

Da dagens bioteknologilov ble vedtatt i 2002 ble det bestemt at loven skulle evalueres etter fem år. Dette ble ikke gjort. Da regjeringen Solberg tiltrådte høsten 2013 ble det slått fast i regjeringserklæringen med KrF og Venstre, at loven skulle evalueres.

Helseminister Bent Høie (H) la derfor frem stortingstingsmeldingen «Evaluering av bioteknologiloven» i juni i fjor.

– Den nye bioteknologiloven blir nå en lov på de voksnes premisser. De voksnes rett til å få barn, går foran barns mulighet til å kjenne sitt opphav, sier Bollestad.

– Plass til alle

I hele forrige stortingsperiode prøvde hun å forhandle med regjeringspartiene for å finne løsninger KrF kunne stå inne for. Men regjeringen og samarbeidspartene KrF og Venstre, klarte ikke å bli enige.

– Nå ser vi hvor mye det spriker mellom partiene. Hvis vi setter partiene opp på en verdiskala er Frp mest liberale, så kommer Ap og Venstre. SV plasserer seg i midten, mens KrF og Sp er på motsatt ende.

Bollestad mener at bioteknologi i seg selv ikke er noe negativt, og at rett bruk kan fremme god helse. Men hun er opptatt av at etikken, og ikke teknologien, skal styre hva vi åpner opp for i lovverket.

– Jeg ønsker et samfunn hvor det er plass til alle. Nå blir barn noe vi kan kjøpe og vi skal ha perfekte barn. Men hvem er garantert at man er perfekt hele livet? Dette endrer vårt syn på barn og på annerledeshet, og det er veldig sårt for meg, sier Bollestad.

Stod alene

I innstillingen til Helsekomiteen har partiene funnet sammen på kryss og tvers av regjeringssamarbeid og vanlige samarbeidskonstellasjoner. Det førte til at KrF og Sp i svært mange spørsmål stod alene om å ønske seg en restriktiv politikk.

– Jeg skulle ønske jeg hadde flere i ryggen og at flere åpnet øynene for hvor vi er på vei. Men personlig tåler jeg å stå i det, fordi jeg mener dette fra dypet av mitt hjerte, sier Bollestad.

På spørsmål om hvordan det oppleves å stå alene i nesten alle disse spørsmålene svarer Toppe:

– Jeg synes det er sårt. Å tape i disse spørsmålene betyr mer enn hvis man taper i spørsmål om en vei eller en bro. Det er nemlig reversibelt, disse spørsmålene er det vanskelig å gå tilbake på, sier Toppe.

– Oppsiktsvekkende

Hun beskriver politikken som komiteen har landet på som en «stor liberalisering».

– Komiteen gikk mye lenger enn jeg på forhånd hadde trodd. At de er positive til mitokondriedonasjon og lagring av egg uten medisinsk grunn, gjør at vi har beveget oss langt bort fra kjerneoppgavene til helsevesenet, sier hun og fortsetter:

– Nå har vi gjort det til en rettighet å få barn og mange påler er tatt bort.

Toppe er også meget overrasket over at komiteen åpner for donasjon av et befruktet egg. Det betyr at et donorbarn kan ha helsøsken i en annen familie.

– Da vil ikke barnet ha noen biologisk tilknytning til foreldrene en vokser opp med. Det er oppsiktsvekkende at dette forslaget fikk flertall.