Tar angsten og tvilen fram på podiet
Psykisk helse er et ikke-tema i mange kristne sammenhenger. Det ønsker disse to å få en slutt på.
– Løpet er aldri kjørt. Det er alltid håp, sa Solveig Bartun Rob da hun og Morten Samuelsen holdt temakonsert i Bergen forrige helg. Konserten, som ble holdt i Salem, var startskuddet på det som kan bli mange lignende arrangement i Kristen-Norge de neste årene.
Norske talenter
Morten er fra Tau og har sunget mye sammen med faren og tvillingbroren Espen. Han ble for alvor kjent da han deltok i Norske talenter og kom til semifinalen med en sang til sin syke bror.
Solveig har jobbet 23 år i Norsk Luthersk Misjonssamband som barne- og ungdomsarbeider før hun begynte som erfaringskonsulent innenfor psykisk helse i Bergen for fire år siden. De siste årene har hun holdt en rekke foredrag der hun forteller sin historie med angst og depresjon. Det var Morten som fikk idéen til samarbeidet etter at han hadde sunget i forsamlingen der Solveig går.
– Da jeg fikk høre om bakgrunnen hennes, slo det meg at vi kunne slå sammen min musikk til trøst og sjelesorg med hennes historie. Jeg har aldri tidligere hørt at det har vært fokus på psykisk helse i kristne miljø, sier han.
Jørn Lemvik har sett baksiden av livet til internasjonale kirkeledere. «En pen dame på fanget. Litt penger i banken. Det...Publisert av Dagen 13. april 2018
I medgang og motgang
Dagen treffer dem før konserten søndag. 130 har bekreftet på Facebook at de kommer på konserten som har fått tittelen «Med Gud i medgang og motgang».
Det er ikke første gang Solveig snakker om psykisk helse i kristne sammenhenger, og hver gang kommer folk til henne og sier at dette har de aldri hørt noen snakke om i menigheten før. Under konserten forteller hun om sanger som ble et vendepunkt for henne i tider som var preget av tvil og håpløshet. De blir fremført av Morten.
– Jeg har levd tett på psykisk sykdom i egen familie og har skrevet sanger til min egen bror som sliter. Jeg har mange ganger tenkt at det er vanvittig viktig å belyse temaet i kristne miljø, sier han.
Morten ønsker ikke å si noe mer om sin egen situasjon som bror og pårørende. Han tror at de fleste sliter med ting i nære relasjoner. På Norske talenter fremførte han «Bring him home» fra musicalen Les Miserables. Den har blitt en personlig bønn.
«Små» bønner
Han var inne på det i konserten søndag. Der understreket han at Gud hører like mye på våre «små» bønner som på de «store» bønnene.
Det var et sammenfall av flere triste hendelser som gjorde at Solveig ble psykisk syk i 2005. Hun hadde flere spontanaborter, men siste gang hun var gravid døde barnet halvveis i svangerskapet, og hun måtte føde. Kort tid etter døde faren. Som om ikke det var nok, så brakk ektemannen skulderen også.
Livet opplevdes uutholdelig og Solveig, som var fryktelig sliten, ble innlagt på Sandviken psykiatriske sykehus. En periode trodde hun at hun aldri kom til å bli frisk igjen.
– Er angsten og depresjonen et tilbakelagt kapittel?
– Jeg har en tilbakevendende diagnose, men det betyr ikke at den kommer tilbake. I begynnelsen kunne jeg få panikk ved tanken, men etter hvert forsto jeg at jeg ikke måtte gi de tankene oppmerksomhet. Nå har jeg vært bra i seks år. Da kan det hende at det varer enda lenger. Og blir jeg dårlig, så vet jeg at det går over, sier hun.
– Hva håper dere å skape med disse konsertene?
– Håpet er jo at det kan bli mer åpenhet rundt dette med psykisk helse og at vi kan bidra til å gjøre det mer alminnelig å snakke om vanskelige ting. Jeg tror budskapet når lenger inn når det formidles gjennom ord og musikk, sier Solveig.
Morten håper at de to i fellesskap kan skape noe ærlig.
– Vi er på ingen måte unike, men vi våger å sette ord på det i et foredrag og i sanger som har betydning for oss.
Oppdrag
Før den første konserten har de allerede fått fem-seks nye oppdrag. De fleste i menigheter og bedehus. De har en kristen profil på foredraget, men tror at det vil passe også for ikke-kristne.
De siste årene har Morten levd av musikken. Han synger blant annet mye i begravelser. Der får han mange tilbakemeldinger på hva musikk kan bety for mennesker i sorg.
Da Solveig var syk, var det mange som sa at de ville be for henne. Det var godt å høre, men hun etterlyser mer konkret omsorg for mennesker i krise.
– Vi må tenke mer diakoni. Det kan handle om alt fra å slå av en prat til å hjelpe til med praktiske tjenester.
Blant sangene som ble fremført søndag, var «Barn, ikkje tenar», som er skrevet av Sølvi Hopland. Solveig fikk den av en kollega da hun var innlagt, og for henne ble det et vendepunkt å tenke på at hun ikke er uunnværlig som Guds tjener, men at hun er umistelig som Guds barn, slik det står i sangen.
Tvil
Under konserten søndag fortalte Solveig at hun begynte å tvile på Gud i den vanskelige tiden og at hun hadde behov for å distansere seg fra troen. Men bibelversene hun hadde lært seg utenat dukket stadig opp i tankene. Sangen fra en god kollega ble vendepunktet som gjorde at hun begynte å søke Gud på nytt.
– Mennesker som sliter med angst og depresjon er ikke gale eller svake mennesker. Ofte er det snakk om mennesker som har vært sterke for lenge, sier hun.