Tar imot penger som andre takker nei til

Arne Liljedahl Lynngård leder Kirkens Bymisjon i Bergen. Stiftelsen ligger nesten helt øverst på lista over ideelle lag og foreninger som tjener penger på at spillere hos Norsk Tipping har bestemt at en viss andel av deres innsats skal til gå til et spesielt formål.

Blant kirkelige aktører er det lokale stiftelser tilknyttet Kirkens Bymisjon som tjener suverent mest på ordningen. Søk Dagen har gjort viser at flere hundre menigheter og kristne lag og foreninger er registrert hos Grasrotandelen, men et fåtall har inntekter av betydning. De fleste innkasserer noen hundre eller noen tusen kroner fra spillere som vil støtte dem.

Ifølge Grasrotandelens egne oversikter mottok Kirkens Bymisjon Bergen litt over 417.000 kroner gjennom denne ordningen i 2019.

– Gaveinntekter fra private er viktige for oss fordi det er frie midler. Disse midlene kan brukes på tiltak og prosjekter som ikke er fullfinansiert gjennom ulike tilskuddsordninger. Gaver fra private gir oss også en økt robusthet til å tåle svingninger i inntektsstrømmer fra ulike tilskuddsordninger i regi av det offentlige, stiftelser og fond, legger han til.

Som diakonal organisasjon arbeider Kirkens Bymisjon blant vanskelegstilte grupper. I fjor hadde stiftelsen i Bergen driftsinntekter på drøyt 81 millioner kroner.

- Er det uproblematisk for dere å ta imot flere hundre tusen kroner i året som kommer fra pengespill?

– Det er dilemmaer knyttet til alle pengespill. Og det er selvsagt noe som også drøftes i Kirkens Bymisjon. Derfor hadde vi aldri spilleautomater den gangen det var en vanlig og viktig inntektskilde for andre organisasjoner. Vi har alltid argumentert for en ansvarlig og offentlig regulert spillpolitikk og oppfatter at Norsk Tipping er et uttrykk for dette. Dermed har vi også konkludert med at vår organisasjon kan motta overskudd og grasrotandel fra Norsk Tipping, sier han.

Tippemidler

Mens en rekke lokale bymisjonsenheter fikk inn totalt 2,6 millioner kroner gjennom Grasrotandelen i 2019, mottar Kirkens Bymisjon i Oslo ikke penger gjennom denne ordningen. Som nasjonal organisasjon får de derimot ordinære tippemidler, altså penger fra overskuddet i Norsk Tipping. Under siste utbetaling, som ble framskyndet på grunn av koronakrisen, mottok Kirkens Bymisjon Oslo drøyt 50 millioner i tippemidler.

– Spørsmålet om å ta imot penger fra pengespill har vært drøftet i organisasjonen, og vi ser helt klart dilemmaet. Derfor hadde vi for eksempel ikke spilleautomater da dette var en vanlig inntekstkilde for mange organisasjoner. Men vi har valgt å ta imot penger fra Norsk Tipping, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Kaski.

Blant mottakerne av tippemidler er også Frelsesarmeen (45 millioner ved sist utbetaling), Kirkens SOS (2,9 millioner) og Blå Kors Norge (6,3 millioner).

- Direkte oppfordring

Landsstyret i Blå Kors vedtok allerede i 2010 å anbefale at «ingen enheter i Blå Kors bør registrere seg som mottakere av Grasrotandelen.» Vedtaket har sin bakgrunn i organisasjonens engasjement innenfor behandling av spilleavhengighet. Ifølge nettsiden til Blå Kors er så mange som 122.000 nordmenn i risikosonen for slik avhengighet. I 2018 behandlet man ved den lokale poliklinikken i Oslo for første gang like mange for spillavhengighet som for rusmisbruk.

Samtidig mottar altså Blå Kors penger fra overskuddet i Norsk Tipping. Også disse pengene kommer fordi folk spiller med penger.

– Hvordan begrunner dere forskjellen mellom tippemidler og Grasrotandelen?

– Blir folk spilleavhengige av å fylle ut tippekuponger?

- Man kan nok bli det, men dette er et spørsmål som du må stille til fagfolk som arbeider med behandling av spillavhengighet, sier hun.

Trosser anbefaling

Så godt som alle enheter i organisasjonen etterkommer anbefalingen om ikke å motta penger fra Grasrotandelen. Unntaktet er stiftelsen Åkra Blå Kors på Karmøy. I fjor fikk de inntekter på over 76.000 kroner gjennom Grasrotandelen. Så langt i år er tallet drøyt 38.000. Styreleder Karl Johan Kristoffersen forsvarer linjen de har lagt seg på.

- Vi er nesten hundre prosent avhengig av innsamlede midler og må ta det vi får. Vi er selvsagt klar over at det klinsjer med det Blå Kors sentralt har vedtatt. Men slik vår økonomi har vært, har vi rett og slett ikke råd til å si nei til noen penger, heller ikke disse. Alternativet ville være en betydelig reduksjon i våre tilbud. Det har vi også sagt i samtaler med generalsekretæren i Blå Kors.

Kristoffersen forteller at de har betydelige utgifter knyttet til et omfattende arbeid i et stort lokale med faste utgifter til blant annet rente og strøm.

- Penger fra grasrotandelen er med og støtter opp under ungdomsarbeidet og den generelle driften, sier han.

- Inntektene varierer fra år til år. Men 76.000 kroner er mye penger. Vi lever på kollekt og catering, sier styrelederen.

Kristoffersen forteller at de driver aktiv pengeinnsamling på den ukentlige mandagskaféen, men at de aldri har markedsført grasrotandelen som inntektskilde.

- Det er 162 spillere som gir sin grasrotandel til Åkra Blå Kors?

- Så mange? Det er jo flott. Dette er folk som har funnet ut på egenhånd at de vil støtte oss på denne måten. Jeg aner ikke hvem de er engang.

– Opp til dem

Markeds- og kommunikasjonsleder Katrin Solbakken sier at Blå Kors har en styringsform som gjør at de ikke kan gå inn og diktere den enkelte stiftelse.

- Derfor har vi lagt oss på en anbefalingslinje, ikke et pålegg.

- Hva synes du om at Åkra Blå Kors ikke etterkommer anbefalingen?

- Hvis de mener de trenger disse pengene, er det opp til dem. Det drives mye godt lokalt arbeid i Blå Kors rundt om i landet, og vi har forståelse for at de trenger inntekter.

Det er ti år siden landsstyret i Blå Kors gjorde sitt vedtak. Solbakken sier det «kan hende vi vil se på det på nytt», men at det ikke står på sakskartet foreløpig.

- Hva mener Blå Kors om at andre store diakonale aktører mottar betydelige midler gjennom Grasrotandelen?

- Det har vi ingen mening om og ingen kommentar til, sier hun.